Vyer for egen økonomi

NSB og Nettbuss har vært i hardt vær den siste uka på grunn av den nye merkevaren «Vy».

280 millioner vil prosessen koste, noe mange mener er å bruke latterlig mye penger på en logo, mens andre sier at dette er verdt hver krone. Nå tror du sikkert at jeg skal skrive en smart artikkel om hvordan en drøy kvart milliard kunne vært brukt bedre. Sannheten er at slike beløp kan gi selv en siviløkonom som meg høydeskrekk.

Men la oss putte Vy-logoen på oss selv i noen minutter. En bitte liten vy-logo. En vy-logo tilsvarende 1% av originalen.

Eller sagt på en annen måte: Hva hadde du gjort om du plutselig fikk 2,8 millioner inn på konto?

Hva hadde du brukt pengene på? Kjøpt deg båt eller hytte? Gitt bort alt til vennene dine? Betalt ned på gjeld? Investert?

Jeg fikk lyst til å gjøre et lite tankeeksperiment med utgangspunkt i kakemodellen min:

Leve 60 %
Gi 10 %
Nyte 10 %
Drømme 10 %
Sikre 10 %

Første spørsmål til meg selv: Ville jeg brukt nesten 1,7 millioner mer på levekostnader?

Nei.

Hvis vi plutselig fikk så mye ekstra penger tror jeg det hadde gitt oss glede å bytte ut noen matvarer vi vanligvis kjøper med en noe oppgradert meny, og kanskje jeg hadde kjøpt et par ekstra nye ting til hjemmet. Men utenom det tror jeg ikke vi ville ønsket å legge til så mye mer på levestandarden vår. La oss si totalt 280.000 da, som vi ville budsjettert utover de neste ti årene. Det ville gitt oss 2.500 ekstra å leve for i måneden.

Ville vi gitt 280.000? I teorien ja, fordi vi ønsker å gi ti prosent av det vi tjener. Jeg kjenner at jo mer penger jeg får, jo vanskeligere blir det (ironisk nok) å gi. Nettopp derfor tror jeg dette er noe av det første vi ville bestemt oss for om vi fikk så mye ekstra penger. Og jeg har en anelse om at vi hadde kjent oss mye rikere etterpå.

Over en halv million ekstra på å nyte livet og drømme? Nei, mest sannsynlig ikke, men kanskje halvparten. Vi ville nok laget en stor fest for å feire, og ellers satt av kanskje et par hundre tusen på en feriekonto så vi visste at vi kunne reise hvor vi ville for resten av livet. I tillegg ville jeg nok tatt en liten sum og investert inn i en drøm, enten min egen virksomhet eller et selskap jeg hadde lyst til å investere i uten å være redd for å tape pengene.

I dette eksperimentet sitter vi fortsatt igjen med nesten 2 millioner. Disse pengene ville vi definitivt brukt på å sikre oss for framtida: betalt ned billånet, litt mer på boliglånet, og puttet det meste inn i aksjefond så vi kunne fått rentes rente-effekten til å jobbe for oss og la pengene vokse over tid.

Selv om den ser enkel ut kan kakemodellen være et kraftfullt verktøy for å hjelpe deg å prioritere ut fra hvilken økonomisk situasjon du til enhver tid befinner deg i.

For eksempel vil summer du putter rett inn i nedbetaling av gjeld og sparing i aksjefond gi deg mer handlefrihet over tid.

Ofte er det nok dessverre det motsatte som skjer med folk som plutselig sitter med så store summer mellom henda: de sliter mer etter en tid enn før de fikk pengene, fordi de legger opp til et forbruk de egentlig ikke har råd til.

Hvilke vyer har du for din økonomiske framtid?