Lærerik lørdag: Inflasjon

Inflasjon betyr at det generelle prisnivået i et land stiger over tid, det vil si at levekostnadene øker. Det kan også beskrives som at pengene mister sin verdi, fordi du får mindre for 100 kroner i morgen enn du får i dag. I livesendingen min på Facebook torsdag kveld snakket jeg om hvorfor det er lurere å spare i aksjefond enn på bankkonto.

La meg vise deg det samme eksemplet igjen:

Hvis du sparer 1.000 kroner hvert år de neste 18 årene har du satt inn 18.000 selv. I et aksjefond med 6% avkastning sitter du igjen med rundt tretti prosent mer enn du ville hatt på bankkonto med 2% rente. Et lite tillegg til regnestykket: Hvis du legger inn en inflasjon på 2% årlig i løpet av perioden vil du faktisk tape på å ha pengene i banken, fordi beløpet regnet i dagens pengeverdi ville vært ca 15.000 kroner.

Regner med du begynner å se bildet: Start sparing i aksjefond i dag!🌱

God lørdag💗

Åtte grunner til å velge hvit uke (og hvordan gjennomføre)

Jeg fikk den første mailen om «black week» allerede fredag kveld. Lyden av delete blir startskuddet på min hvite uke: Mandag til fredag uten forbruk.

Her er åtte gode grunner til at du skal velge det samme:

1. Det frigjør tid

2. Og energi

3. Du blir kreativ

4. Du kan spare det du ikke bruker

5. Du blir herre i eget liv

6. Du blir mer takknemlig for det du har

7. Nøkternhet er sexy

8. Du går ikke glipp av noen verdens ting

Sånn, da er det bare å slå av push-varsling på mailen og sveve bekymringsløst inn i en hvit og fredfull uke.

P.S. Har du ikke ukeshandlet? Perfekt anledning til å tømme fryseren!

Og helt til slutt: Hvis du allerede har spart til noe du vet blir billigere på black friday er det innafor å kjøpe det og fortsatt kalle det en hvit uke. Du kan til og med klappe deg litt på skuldra for god planlegging.

Lærerik lørdag: Alternativkostnad

Jeg husker fortsatt den høsten da jeg som ung økonomistudent ble introdusert for begrepet. Måten jeg tok beslutninger på ble aldri den samme.

Alternativkostnad er verdien av det du velger bort når du står mellom to alternativer.

La meg gi deg et eksempel: Som jeg fortalte i går fikk sønnen min valget mellom å bruke en 10-kroning på godteri eller plassere den i «mammas fond» frem til jul.

Hvis han velger å kjøpe godteri er kostnaden 10 kroner for fem biter. Men han hadde mulighet til å plassere pengene i et fond med historisk høy avkastning (og svært lav risiko), som ville gitt han 16 kroner til jul, det vil si en avkastning på 6. Totalkostnad for godteriet: faktisk kostnad + alternativkostnad = 10 + 6 = 16 kroner.

Når det er knapphet på en ting, for eksempel pengene eller tida di, er det relevant å regne på hva du alternativt kunne brukt det til. Tenk på det neste gang du for eksempel vurderer om du eller fagfolk skal ta oppussingsjobben.

Lykke til med valgene du tar i dag, måtte de gi deg mest mulig verdi, alternativkostnaden tatt i betraktning 😉

Formiddagsrefleksjoner

Jeg sitter av og til på kafé på formiddagen. Sammen med pensjonistene.

I dag passer jeg på å plassere meg midt i, så jeg kan snuse inn så mye som mulig av pensjonistlivet og sniklytte til flest mulig samtaler.

Hvem er du, flotte dame med det røde håret, og hvem har du vært? Hvilke valg har du tatt i livet som du angrer på, og hvilke angrer du på at du ikke tok?

Hvem har fått påvirke deg gjennom disse årene? Hva sa du til deg selv?

Har du levd, og lever du fortsatt, et rikt liv?

Hvis jeg kan sitte der, som deg, en dag og vite at jeg har levd livet mitt til det fulle, at jeg har brukt tida mi på det aller aller viktigste, investert i det jeg har hatt tro på og gitt fra et generøst hjerte, da skal jeg også smile.

Skal jeg betale for latten din?

I helga sparte jeg 15.000

Og det tok meg 5 minutter.

Er du som meg har du hatt flere enn én arbeidsgiver. Dermed sitter du med noe som kalles fripoliser og pensjonskapitalbevis. Pensjonskapitalbevis er dine sparepenger, og trikset er at du selv kan velge å flytte dem dit du vil.

På lørdag fant jeg ut at pengene mine var plassert hos en forvalter som tok 468 kroner i året i administrasjonsgebyr. Ganske nøyaktig 15.000 kroner totalt frem til jeg er 67.

Finn ut hvor mye du kan spare på 1-2-3!

1. Gå inn på norskpensjon.no og få oversikt over dine papirer.

2. Finn dine pensjonskapitalsbevis og notér avtalenummer og saldo.

3. Legg inn opplysningene i Finansportalens gebyrsjekk og følg anbefalingene derfra.

Når du har valgt ønsket leverandør går du inn på linken til deres nettsider for å be om flytting av pensjonskapitalbevisene.

Jeg byttet til en forvalter som ikke tar administrasjonsgebyr og et fond med en spareprofil som passer meg.

Sparte gebyrer = økt saldo på dine sparepenger. Økt saldo = økt avkastning og rentes rente. Verdt 5 minutter, synes du ikke?

Fortsatt god mandag! ..Følg meg gjerne på Instagram og Facebook @forbrukerfrue.no

Lærerik lørdag: Rentes rente

Rentes rente er konseptet som får ekstra fart på sparingen din: Du får rente både av det du setter inn og av det du har opptjent av renter.

Enkelt regneeksempel: Du sparer 10.000 kr med en rente på 6%. Etter ett år har du 10.600 kroner fordi du har fått 600 kr i renter. Etter to år har du 11.236 på konto fordi du har fått renter både av det du satte inn og av de rentene du tjente det første året.

Lurer du på om du skal spare til pensjon? Ikke sitt og lur for lenge! Tid er penger, bokstavelig talt.

La oss si du er 35 år og starter med å spare 1.000 kroner i måneden helt frem til du er 67. Hvis avkastningen er 6% vil beløpet ha vokst til over 1,1 millioner kroner* hvor 384.000 er det du har spart og resten er renter og rentes rente. Venter du derimot til du er 45 år blir det rundt 530.000, hvor du har spart 264.000 av disse selv.

Du har spart rundt femti prosent mer, men sitter igjen med over dobbelt så mye. Kraften i rentes rente.

Kom i gang på 1-2-3!

1. Bestem deg i dag for hvilket beløp du vil spare månedlig

2. Sett opp en fast spareavtale i et aksjefond

3. Len deg tilbake og nyt litt deilig økonomimagi

* I løpende kroner før skatt. Har sett bort fra skatt og inflasjon i eksemplet for illustrasjonens skyld.

Fem former for sparing

Jeg kan ikke huske å ha hatt så mange samtaler med folk om sparing som etter mitt forrige innlegg Sparing er ikke sexy.
Én følger sender meg melding sent mandag kveld og er overlykkelig over å ha funnet nok penger til å fylle opp BSU-en i år. En annen kommenterer at hun ligger og leser om pensjon på sengekanten.
Klarer jeg å gjøre sparing sexy kan jeg klare hva som helst!
Folk lurer på mye rundt sparing, og jeg tenkte jeg skulle dele mine refleksjoner rundt noen punkter.
1. Kvitt deg med dyr gjeld først
Har du dyre lån bør du prioritere å betale ned dette. Rentene du betaler er penger rett ut av vinduet som du i stedet kunne brukt til å spare. Jeg anbefaler følgende steg:

  1. Lag en oversikt over dyr gjeld: kredittkort, forbrukslån, billån
  2. Rangér gjelden fra høyest til lavest rente
  3. Regn ut hvor mye du totalt har til overs hver måned (inn på konto minus ut)
  4. Betal ned så mye som mulig på gjelden med høyest rente helt til den er nedbetalt
  5. Bruk de pengene du nå har frigjort til å betale ned neste på lista
  6. Fortsett slik til all gjelden er nedbetalt

En liten vri:Det mest lønnsomme er å kvitte seg med dyrest gjeld først, men det kan være mer motiverende å kvitte seg med det minste beløpet først. Da får du en kortsiktig seier som gir deg lyst til å vinne igjen og igjen og igjen. Dette er referert til som «snøballeffekten» og har gått som en farsott gjennom USA de siste årene.

Boliglånet – et hot tips:Lenge siden du forhandlet med banken om renta? Mye kan ha skjedd siden du tok opp lånet. Særlig hvis boligen din har økt i verdi har du et godt forhandlingskort hos banken. Start med å skaffe deg informasjon og sammenlign renter på finansportalen.no/bank/boliglan/. Kunnskap er makt, og finner du ut at renta di er dårlig kan du enten utfordre banken din eller rett og slett bytte bank!

2. Sett av til buffer
Penger på bufferkonto er essensielt. Det skjer alltid uforutsette ting, og det er digg å ikke miste nattesøvn når bilen skal på service eller når du skal til tannlegen.
Målet bør være å ha et par månedslønner i buffer. Opprett bufferkonto i dag og begynn sparingen!


3. Spar til drømmer
Ingenting er mer motiverende enn å sette et konkret sparemål for å kunne realisere en drøm. Ingen jeg kjenner ville sagt nei takk til en lengre ferie eller muligheten til å bidra med et større beløp for en sak de brenner for. Eller hva med å spare til ditt neste oppussingsprosjekt i stedet for å ta opp ekstra lån?
Trikset her er selvfølgelig å sette et tall på målet ditt og en deadline for når du skal ha nådd det. Så setter du av et fast beløp hver måned helt til du er der du skal være.

4. Langsiktig sparing
Her er vi tilbake til grafen jeg viste mannen min. Ved å velge å spare i aksjer, for eksempel gjennom et fond, vil et lite beløp du putter inn kunne vokse seg stort inn i framtida. Langsiktig perspektiv og risiko passer som hånd i hanske.

Det har aldri vært enklere å spare i fond – de fleste bankene tilbyr aksjesparekonto hvor du kan sette inn engangsbeløp eller spare månedlig. Du kan bytte fond når du vil uten at det koster deg noe. I tillegg kan du når som helst ta ut beløpet du satte inn, og du betaler kun skatt av eventuell gevinst. Et globalt indeksfond er typisk et godt valg når du har en lang horisont på sparingen.

Sjekk ut hvilke fond banken din tilbyr, les nøkkelinformasjonen om fondet, opprett en spareavtale og vips! der har du noe å følge med på de neste 20 årene. Tipper du kommer til å bli hekta.

Spare i BSU er forresten en no-brainer med skattefradrag og høyere rente enn vanlig sparekonto. Er du under 34 år og har planer om å bruke penger på bolig bør du sørge for å fylle opp BSU-en din hvert år.


5. En liten søtsak til slutt
Jeg kom over et engelsk begrep «spaving» som er sammensatt av «spending» og «saving», og som jeg har oversatt til «sparbruk» på norsk. Det ligger i ordet, det handler om å spare mens man bruker. Her er mine to triks:

  1. Fast overføring hver gang du betaler. Den enkleste måten er å sette opp en overføring på for eksempel 20 kroner til sparekonto hver gang du betaler med VISA-kortet. Skal love deg at du glemmer det, og så får du deg en behagelig overraskelse når du sjekker sparekontoen.
  2. Sparer det du tjener på rabatter. Hvis du kjøper klær til barna med «3 for 2»-merke går du ut av butikken med tre plagg til prisen av to. Lurt, tenker du, for det er jo penger spart, ikke sant? Men du har jo ikke egentlig spart penger, du har brukt penger. Men hva hvis du setter et beløp tilsvarende den siste genseren inn på konto, da har du jo spart beløpet helt på ordentlig. Samme med rabatten du får i matbutikken fordi du har fordelsprogram.

Beløpene du sparer setter du inn på en egen konto med navnet «mitt sparbruk».
Dagens utfordring:Sett opp en konto for ditt sparbruk, så sammenligner vi i slutten av måneden. Sign opp med e-postadressen din på siden min så følger jeg opp. Det blir premie til den som har klart å sparbruke mest.

Husk å følge meg på Facebook og Instagram @forbrukerfrue.no. Og legg gjerne igjen en kommentar!

Sparing er ikke sexy

Sa mannen min.

Han blir definitivt ikke motivert av sparing for sparingens skyld. Han er en visjonær gründer og livsnyter av legning. Jeg er en nøktern økonom og mye mer sparsommelig.

Min mann er av typen som ikke blir motivert av å spare til pensjon og begrense seg nå for å kunne leve en lykkelig seniortilværelse om 40 år. Det der får du ikke meg med på uten videre, sa han.

Helt til jeg viste han grafen.

Her tok jeg et eksempel med et gitt månedlig beløp og viste hvor mye avkastning dette vil kunne gi over en periode på 20 år. Min visjonære halvdel fikk hakeslepp og bakoversveis. Kan det være sant at et så lite beløp kan bli så mye penger over tid?

Grafen viste en sammenligning av innskudd i banken mot sparing i aksjefond*, hvor det var sistnevnte som ga dollartegn i øya på mannen min.

Sparing i aksjer er høy risiko. Fra én dag til neste kan aksjemarkedet svinge mye på grunn av ulike risikoer knyttet til de selskapene man investerer i. Et aksjefond er fortsatt høy risiko, men her spres risikoen på flere aksjer, og du betaler for at de som er flinkest i klassen skal følge med på når og hva det er lurt å kjøpe og selge av de ulike aksjene.

Hele nøkkelen her er tidshorisonten.

Hvis du ønsker å spare for barna dine eller til din egen pensjon har du stort sett et langt tidsperspektiv. Det betyr at du kan tåle at markedet svinger litt på kort sikt. Hvis du i tillegg setter opp en månedlig spareavtale i et aksjefond reduserer du risikoen litt mer fordi kjøp av nye andeler da skjer jevnt over tid og ikke på et gitt tidspunkt. Og det er ofte ganske små beløp som skal til før det blir penger av det.

Bli med meg på følgende tankeeksperiment: Hvis du er som meg elsker du kaffe, og du stikker ofte innom for en latte på vei til jobb, i lunsjpausen eller ute på trilletur. En latte koster ca 40 kroner. Hvis du går fra å kjøpe en latte om dagen fra mandag til fredag til kun to i uka sparer du ca 500 kroner i måneden. Tar du den 500-lappen og sparer den månedlig i et aksjefond, vil du etter 10 år kunne sitte igjen med rundt 90.000 hvor 60.000 er det du har spart selv og 30.000 er avkastning.

Hvis vi regner oss bakover igjen vil de tre ekstra lattene du velger per uke i realiteten koste deg 60 kroner per stykk. Velger du sparealternativet kan avkastningen om ti år for eksempel gi deg tre uker all inclusive i femstjerners suite for to i Kapp Verde.

Så, nyt kaffen din eller gjør som mannen min: Erkjenn at sparing er LITT sexy!…Neste innlegg på blokka (kommer på torsdag): 5 former for sparing.I mellomtiden: følg meg gjerne på Instagram og Facebook @forbrukerfrue.no

* Eksemplet er kun ment som en illustrasjon basert på en gitt historisk avkastning de siste 20 årene. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, men jeg tror du tok poenget.

Ny serie på bloggen: Lærerik lørdag

Til morgenkaffen din byr jeg på lærerik lørdag: korte, enkle definisjoner av vanlige økonomiske begrep.

I dag: Risiko og avkastning. Enjoy!

Risiko måler sannsynligheten for at noe skal skje og konsekvensen dersom det skjer. Avkastning er et mål på hvor mye verdien på noe endrer seg over tid.

En investering med høy avkastning har mest sannsynlig høy risiko, for eksempel investering i aksjer. Penger på bankkonto har lav risiko, men gir også lav avkastning.

Faktisk så lav at verdien kan bli negativ fordi penger blir mindre verdt over tid (men mer om det senere!)

Fortsatt god helg!
Neste innlegg på blokka (kommer på mandag): Sparing er ikke sexy