Andre date: Kontofest-prinsippet

Forrige uke viste jeg deg hvordan du kan fordele månedslønna di slik at du har penger til å leve, nyte, drømme, gi og sikre deg økonomisk på lang sikt.

Tema for denne ukens date: Ta styringa i økonomien på under 10 minutter i uka. Jeg kaller det kontofest-prinsippet!

Første høsten mannen min og jeg bodde sammen var vi totalt nybegynnere på felles økonomi. Det som redda oss var faktisk å bruke kontanter i konvolutt! Hver uke tok vi ut summen vi skulle bruke og la den i konvolutter dedikert til et bestemt formål, for eksempel mat. Det hadde en fantastisk effekt – vi var så tett på forbruket vårt at det ble lettere å bruke penger fornuftig. Og det vi hadde til overs på slutten av uka brukte vi til å unne oss noe ekstra godt.
Kontofest-prinsippet bygger på akkurat det samme, bare at vi har bytta ut konvoluttene med kontoer.

Og her er de tre enkle stegene som gir deg full kontroll:

1. Lag kontofest i nettbanken din: Del kaka di inn i så mange kontoer at du får full oversikt.

2. Sett opp faste automatiske overføringer fra lønnskontoen inn på de ulike kontoene.

3. Sjekk saldo på kontoene en gang i uka for å vite hva du har å bruke. Så enkelt er det!

Her er mine kontoer i henhold til kaka fra forrige uke:

LEVE: 60%
✉️Regninger. Dekker alle månedlige faste utgifter som er satt opp med avtalegiro og e-faktura.

✉️Strøm. #lifehack: For å jevne ut utgiftene til strøm gjennom året har vi regnet ut totalt forbruk, delt på 12 og overfører samme beløp hver måned til denne kontoen. E-faktura fra strømleverandøren er satt opp mot denne.

✉️Kommunale avgifter. Her kommer regningen én gang i kvartalet, så vi har delt på 3 og overfører samme beløp hver måned til denne kontoen. E-fakturaen er satt opp mot denne.

Resten av levekostnadene er forbruket vårt, og det har vi valgt å dele inn i følgende kontoer med tilhørende bankkort:
✉️Mat.
✉️Klær, utstyr og interiør.

NYTE: 10%
To kontoer med tilhørende bankkort:
✉️Feiring og gaver.
✉️Lommepenger.

#lifehack: Jeg har gebyrfrie VISA-kort og kan ha så mange kort jeg vil. For å skille mellom dem skriver jeg navnet på kontoen på kortet😊

DRØMME: 10%
✉️Én konto med navn på den konkrete drømmen vi sparer til. Et bra alternativ er å bruke en spareapp for å gjøre det enda mer motiverende, særlig hvis appen lar deg spare sammen med andre😍

GI: 10%
✉️Det meste av det vi gir går fra regningskontoen, men vi setter i tillegg av et beløp på egen konto hver måned for å kunne gi litt mer spontant.

SIKRE: 10%
✉️Bufferkonto.

Hvor mye vi overfører avhenger av vi bruker denne delen på. Nedbetaling av gjeld trekkes direkte fra lønnskonto, mens sparing til buffer overføres automatisk til egen konto i den banken som gir høyest rente. Sparing til pensjon går inn på aksjesparekonto.

Husk, når du har brukt opp beløpet på en konto er det tomt for den måneden. Har du noe til overs gir det deg høyere budsjett for neste måned eller du overfører beløpet til buffer.

Det tar en kveld å sette det opp, men belønningen er stor: Len deg tilbake, la systemet gjøre sin magi og nyt tittelen som verdens beste økonomisjef på din hjemmebane.

Første date: Cava og kake

Min foreleser på økonomistudiet sa at de fleste geniale ideer har blitt til på baksiden av en serviett.

Til din første date i januar serverer jeg modellen som gjør økonomistyring til en fest. Kom og smak! 

Hele kaka illustrerer netto inntekt, altså det du får inn på konto etter skatt. Slik ser kakestykkene våre ut: 

LEVE:Vi bruker 60% på bolig, mat, strøm, forsikring, klær, utstyr, interiør og andre ting vi trenger for å drifte hjemmet. 

NYTE: Vi bruker 10% på å nyte livet, drikke kaffe, lage stor fest og det som ellers gir oss godfølelsen. 

DRØMME:Vi setter av 10% til noe vi drømmer om på litt lengre sikt. Ja takk til en reise som ikke er fullfinansiert av feriepengene eller oppussing av hjemmet uten forbrukslån! I perioder hvor vi ikke har noe konkret sparemål går disse pengene inn på bufferkonto. 

GI:Vi gir 10% av det vi tjener. Du kan gi til en ideell organisasjon, til et prosjekt du tror på eller til noen som har et behov du kan være med å fylle. For oss er det en verdi, og vi ser på det som en investering. Forskning viser også at det gjør oss lykkeligere. 

SIKRE:Hver måned setter vi av 10% som sikrer økonomien på lang sikt. Hva du bruker det på vil variere avhengig av hvilken situasjon du er i. Har du dyr gjeld betaler du ned den først. Så bygger du buffer til uforutsette utgifter. Betaler ned boliglånet til 60% av verdien. Før du til slutt setter inn støtet og sparer til din egen pensjon…

Inviter med deg partneren på date, tenn lys, fyll opp glassene, logg inn i nettbanken og ta frem kalkulatoren.

Neste uke viser jeg deg hvordan du følger opp dette i praksis på under 10 minutter i uka.

En kommentar til slutt: Denne modellen brukes til fordeling av fast månedlig inntekt. Vil du bygge buffer raskere, drømme større eller investere mer er det fullt mulig å få til samtidig. Med god styring vil du kunne bruke feriepengene i mai, det du får igjen på skatten i juni og halv skatt-lønna i desember på å investere i framtida di. Det er heller ingen grenser for hvor mye du kan tjene, bare hvor mye du kan bruke🤩

Hvordan 2019 kan bli ditt beste år så langt

I går kveld oppstod det magi.

Mannen min sitter fremoverlent og gira gjennom halvannen times prat om økonomi. Han våkner opp i dag med samme berusende følelsen som morgenen etter bryllupet vårt.

Vi fant gull i går. Hva skjedde?

Først en liten bakgrunnshistorie: For litt over ti år siden møtte jeg han som skulle bli mannen i mitt liv. Det var kjærlighet ved første blikk, alt skjedde veldig fort, og fjorten måneder etter første møte var vi gift.

Så kom felles økonomi. Og den nyutdannede siviløkonomen ble kjent med studenten, bohemen, som hadde bodd hjemme et ekstra år for å tjene penger uten å spare en eneste krone, som tjente så godt på deltidsjobben at han unnet seg taxi til forelesningene og som tok opp forbrukslån for å realisere et par businessideer.
Det ble noen år med frustrasjon, diskusjon og et hav av forskjeller mellom oss.
Så tok vi noen gode valg. Tunet oss litt mer inn. Og det er nettopp det vi skal fortsette å gjøre inn i det nye året.

Vi har satt oss konkrete mål på veien mot økonomisk frihet og kjenner oss uovervinnelige.

Lenge har vi spart opp penger til buffer. Vi har hatt kontroll på levekostnader med budsjettstyring, spart til konkrete mål og drømmer, kjøpt hus, spart penger for barna og begynt å spare til egen pensjon.

Men gjelden vår, den har vi ikke vært så hissige på. Det er det på tide å gjøre noe med nå. Derfor står det øverst på lista når vi setter våre mål for det nye året.
Vi har fem konkrete mål med høy gåsehud-og-sommerfugler-i-magen-faktor. Let’s go, 2019:

1. Betale ned 130.000 ekstra på lån
2. Reise til USA med familien
3. Bygge bufferen til 100.000
4. Gi 10% av inntekten vår
5. Investere et fast månedlig beløp i forholdet vårt

Og økonomistyringen har aldri vært mer motiverende:
Hver torsdag kveld i januar setter vi av tid til en hot date med konkrete grep for å kick-starte året. Fra februar blir det date første torsdagen i måneden. For resten av vårt liv.
Og mannen min synes det er lenge å vente til torsdag. …

Tar du utfordringen?

Sett konkrete mål på første date. Book tid i kalenderen de fem neste ukene og månedlig deretter. Følg med på bloggen så setter vi agendaen sammen.

Årets heiteste nyttårsforsett

Tjuenitten, hva har du å by på?

Et år ligger foran. Helt ubrukt, urørt og med alle muligheter åpne. Smak litt på den.
Mens nyttårsrakettene allerede har begynt å smelle velger jeg meg en ingrediens for det nye året: økt temperatur.

Du vet at dette ikke betyr grader på ovnen, for rekordstrømprisene er på vei og skal skremme oss langt inn i vinternatta.

Nei, jeg skrur opp tempen i forholdet og lanserer samtidig konseptet for det kommende året: Forbrukerfrues guide til dine hotteste dater så langt. Featuring deg, partneren din og konkrete steg mot større økonomisk frihet. Er du med? Vi starter i kveld og lover full rapport i morgen.

P.S. Bilde fra arkivet, fra den gangen i fjor vi dro på kjærestetur, drakk champagne og spiste pølser.

Da mor ble blogger

Så skulle 2018 bli året da mor ble blogger. Det kaller jeg en for historiebøkene!

To knappe måneder, og jeg har rukket å være featured på film med ELLE, hatt min egen live-sending på Facebook og gjestet en snap-konto. Alt som hører et glamorøst bloggliv til.

Bak filtrene sitter ekte mennesker: Barna mine, som er selve motivasjonen min for å ta gode økonomiske valg. Mannen min som pusher meg uti det mens han støtter meg 100%.

Mammadrømmerne i barselgruppa som sier go for it og venninnene som trosser sin egen søvnmangel for å si at det jeg har å komme med er bra. Forbrukerfrue er et resultat av at dere sår inn oppmuntringsfrø og vanner med heiarop.

Det som likevel har tatt meg mest med storm så langt er møtet med dere følgere. Meldingen fra deg som lå og leste om pensjon på sengekanten. Du som satt og oppretta aksjesparekonto like før midnatt. Samtalene med dere om økonomi og livet.

Gleder meg til å bli enda bedre kjent med dere i 2019. Takk for følget så langt og skål for et nytt år som ligger foran med blanke ark, fargestifter og et tall eller to.

Men først: nyt en magisk og fredfull julehøytid.

Så enkelt kan du også få en bufferkonto

Lyst til å seile bekymringsfritt inn i et nytt år?

Med halv skatt-lønna på vei inn på konto kunne ikke timingen vært bedre. Klart du kan bruke litt ekstra på julehandelen, men du vil takke deg selv i januar om du tenker lengre og ikke bruker opp alle pengene nå.

Disse sju stegene kan endre hvordan ditt 2019 blir:

1. Opprett en egen konto i nettbanken og kall den «buffer». Enklere blir det ikke.

2. Gi bufferkontoen en flying start ved å sette av et valgfritt beløp fra desemberlønna.

3. Mulighet til å ta ekstravakter, eller skal du jobbe overtid en periode? Gjør det til en vane å sette alt du tjener ekstra inn på buffer.

4. Lei ut bilen din på Nabobil.no, Hyre eller andre bildelingstjenester og planlegg allerede nå å leie ut boligen din til sommeren når du uansett er på ferie.

5. Putt alt du tjener på å selge ting på finn.no, Tise eller andre gjenbruksapper inn på bufferkontoen.

6. Gå gjennom budsjettet ditt og kutt bort unødvendige ting. Hva er lommetyvene som stjeler litt her og der? Har du Spotify og Apple Music? Abonnement på aviser du sjelden får lest? Masse papirfakturaer med fakturagebyr? Ta en gjennomgang av kontoutskriften fra november, summer det du finner, rydd opp og lag en fast månedlig overføring av beløpet til buffer.

7. Bygg opp bufferen til et punkt hvor du kjenner at bekymringene for noe uforutsett slipper taket.

Hvor stor bør bufferen din være?
For å sove godt om natta kan det være greit å ha minst 10.000 på konto.
For ekstra dyp søvn kan du gå inn for tre til seks måneders forbruk. Det krever disiplin og hardt arbeid, men det kan vi snakke mer om en annen gang😊

Som med all sparing, det aller viktigste er uansett å komme i gang. ..

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook @forbrukerfrue.no for mer inspo!

Ukeshandel uke 50

Sånn! Da er kjøleskapet og skuffene fylt opp med det vi trenger for en ny uke. Middagene er planlagt, vi har det vi trenger til frokost og kvelds, og bleiene er på plass.

Sluttsummen på kassalappen denne uka: 1.187 kroner

Og her er middagsmenyen:
Mandag: Pannekaker med blåbær og bacon
Tirsdag: Salmasalat med mango og chili
Onsdag: Hjemmelagde fiskepinner med potet og gulrot
Torsdag: Tomatsuppe med egg og makaroni
Fredag: Taco vegetar
Lørdag: Lørdagsgrøt og restepizza
Søndag: Pasta med grønnkål

Har du ukeshandla?

Takk for maten, den var god (del 2)

Jeg har fått en del spørsmål om matbudsjettet, og jeg tenker det er på høy tid å snakke om hvordan du kan naile det én gang for alle!

Vi er en familie på fem: mamma, pappa, storebror på fem år, lillestoresøster på tre år og lillebror på snart fem måneder.

En ganske så vanlig småbarnsfamilie. Vi prøver å spise sunn, variert mat, ha lavt nok ambisjonsnivå til at det går kjapt og utfordre barna nok til at de tør å prøve seg på litt flere smaker og variasjoner.

Ekspertene sier at barn må smake på ny mat 15 ganger for å venne seg til det. Cirka 100 ganger, har vi sagt til våre barn, så har de litt å gå på. Det betyr at hos oss spiser alle den samme maten.

Matbudsjettet vårt? 5.000 kroner i måneden, alt inkludert.

Og her er ti grunner til at vi når budsjettmålet:

1. Vi ukeshandler – med handleliste.
Den er så klassisk, men helt essensiell. If you fail to plan, you plan to fail, som en klok kvinne sa en gang.

2. Vi velger butikkene med faste lave priser.

3. Vi prioriterer noen ting vi vil bruke litt ekstra på,
som enkelte økologiske produkter. På resten velger vi stort sett billigste vare.

4. Vi sjekker alltid kiloprisen.
Her kan det være store forskjeller. For eksempel koster vanlig mais fra 17 til 64 kroner kiloen. Og da blir jeg litt prinsipiell kjenner jeg.

5. Vi tenker stort!
Har du litt lagringsplass kan det være mye å spare på å kjøpe i kvantum. Hilsen kjelleren full av doruller😅

6. Frukt og grønt kjøper vi hos den lokale grønnsakshandleren.
Samme varer, bare billigere.

7. Vi legger alltid inn noe vegetarisk
som en del av ukesmenyen. Sunt, godt og billig!

8. Noen ting kjøper vi kun til helgekosen,
for eksempel små fruktyoghurter til barna, eller «helgeyoghurt» som de kaller det.

9. Vi har egen konto i nettbanken som heter mat,
med tilhørende bankkort. Vi følger opp denne så tett at vi alltid vet hvor mye vi har igjen.

10. Hvis vi går over budsjettet en måned
går vi inn og ser på hva som har skjedd, og vi lager konkrete tiltak for neste måned. Vi har for eksempel gitt oss selv forbud mot å gjøre småkjøp på søndager.

Hva er dine beste tips? Legg gjerne igjen en kommentar på denne posten!
For flere tips om matbudsjettet, følg meg i sosiale media @forbrukerfrue.no.

Førstkommende torsdag gjester jeg snap-kontoen ViMedBarn et par timer. Vi ses!

#mittsparbruk

Siste dagen i november og tid for å oppsummere hvor mye jeg har spart-mens-jeg-har-brukt denne måneden🤓

Ettusenfemhundreogsøttito blanke norske kroner inn på egen sparekonto, og jeg kan spare til hva jeg vil!

Er du med i desember? Kan fort lønne seg💸💸💸..

Følg meg på Instagram og Facebook @forbrukerfrue.no

Hva er sparbruk?
Jeg kom over et engelsk begrep «spaving» som er sammensatt av «spending» og «saving», og som jeg har oversatt til «sparbruk» på norsk. Det ligger i ordet, det handler om å spare mens man bruker. Her er mine to triks:

1. Fast overføring hver gang du betaler. Den enkleste måten er å sette opp en overføring på for eksempel 20 kroner til sparekonto hver gang du betaler med VISA-kortet. Skal love deg at du glemmer det, og så får du deg en behagelig overraskelse når du sjekker sparekontoen.

2. Sparer det du tjener på rabatter. Hvis du kjøper klær til barna med «3 for 2»-merke går du ut av butikken med tre plagg til prisen av to. Lurt, tenker du, for det er jo penger spart, ikke sant? Men du har jo ikke egentlig spart penger, du har brukt penger. Men hva hvis du setter et beløp tilsvarende den siste genseren inn på konto, da har du jo spart beløpet helt på ordentlig. Samme med rabatten du får i matbutikken fordi du har fordelsprogram.

Beløpene du sparer setter du inn på en egen konto med navnet #mittsparbruk.

Takk for maten, den var god. Jeg betaler ikkeno’!

Hvor tidlig kan du begynne å lære barna om forbruk?

Statistikken sier at kun én av tre snakker med barna om privatøkonomi og hvordan familiens husholdningsbudsjett går opp.

Her har du litt mer statistikk: Nordmenn går rundt med kredittkort i lomma verdt 165 milliarder (!) kroner.

Vi har blitt vant til å få behovene våre innfridd umiddelbart, uavhengig av om vi har pengene eller ikke.

Her må det ligge et enormt potensial: Vel så viktig som at du sparer og investerer på vegne av barna er det at de lærer seg å forbruke og forvalte egne penger. Tenk om vi kan snu trenden for neste generasjon, slik at Luksusfellen blir en grøsser fra fortiden.

La økonomi bli en naturlig del av hverdagen i familien. Inkludér barna fra de er bittesmå. Her er mine sju beste tips:

1. Lag verdier:
Etabler noen grunnleggende verdier for familien og snakk om dem. Eksempel: «I vår familie planlegger hva vi skal bruke pengene våre på.» «I vår familie sparer vi når det er noe ekstra vi ønsker oss.» «I vår familie ønsker vi alltid å gi noe av våre penger til andre.»

2. Forklar sammenhenger:
Spør barna om de vet hvor pengene våre kommer fra og hva vi bruker penger på i løpet av en måned. Et morsomt tips er å sette post-its i hjemmet på typiske ting vi betaler for, som mat, klær, strøm osv. Er barna store nok er det gøy å la dem gjette hvor mye vi bruker på de ulike tingene hver måned.

3. Sett mål:
Lag konkrete sparemål for familien sammen med barna. Bruk bilder og enkle tegninger og vis hvordan det er mulig å spare opp større beløp over tid.

4. Lær å tjene egne penger:
Gi barna små oppgaver hjemme de kan tjene penger på. Rydde på sitt eget rom er en tidløs klassiker!

5. Gjør investering lavterskel:
Lær barna tidlig om investering og avkastning. Jeg opprettet «mammas fond» for sønnen min på 5 år, og senest i går fant han en krone han ville plassere der frem til jul.

6. Finn på morsomme prosjekter sammen:
Spør barna hva de ønsker å spare til og lag en plan for når og hvordan de skal få det til. La barna være kreative og komme med forslag til hvordan de kan tjene penger! Sønnen min bestemte seg i sommer for at han ville tjene egne penger til å bygge olabil sammen med pappaen, og det endte med baking og hjemlevering av ferske boller før han kunne gå med klingende mynt til Maxbo og kjøpe delene. Mer om dette senere🤩

7. Lær barna å gi:
Vis barna hvordan vi kan gi og dele av våre ressurser. Jeg vokste opp med bøsse fra Kirkens Nødhjelp på bordet i adventstida, hvor vi la noen kroner hver dag for å støtte konkrete bistandsprosjekter. En enkel måte å gjøre barna dine bevisste på forskjellene i verden fra ung alder.

Barna mine har skjønt at de kan spise gratis mat hjemme og at alt vårt er deres mens de bor under vårt tak. Planen er også å lære dem at de kan tjene og forvalte egne penger.

Ikke bare så de kan få realisert sine drømmer, men også være med og skape en forskjell for noen andre.