Hvordan spare penger når du reiser

Vi brukte 0 kroner på flyplassen og på flyturen på vei til USA.

Det betyr at vi hadde alt vi trengte av mat og drikke til hele familien fra vi dro hjemmefra onsdag morgen kl. 05:00 og til vi var fremme i feriehuset 18 timer senere.

Vi får kick av å utfordre oss selv på hvor mye vi kan spare på å planlegge. I tillegg var det fantastisk å vite at vi kom til å spise god og sunn mat hele veien.

Noen dager før avreise gjorte vi litt research på hva slags type mat som er godt egnet til å ha med på fly, og vi leste oss opp på Avinor sine regler for hvilke pålegg og annet som er lov å ta med gjennom sikkerhetskontrollen. Trikset her var faktisk å ta med for eksempel hele avokadoer og dele de på flyet ettersom smørepålegg ikke er tillatt. Tilsvarende med kaviar og skinkeost, det sendte vi i små bokser/tuber i blanke plastposer sammen med toalettsaker gjennom sikkerhetskontrollen.

Ja, vi hadde faktisk med en egen håndbagasjekoffert til maten!

Dette hadde vi med:

  1. Vannflasker til alle fem. Verdens enkleste sparetips! De fleste flyplasser har egne drikkestasjoner hvor du kan fylle gratis vann. Vi fylte opp på Gardermoen og ved mellomlanding på Gatwick. På flyturen fikk vi lov å fylle på flaskene våre gratis. Kanskje vi var litt heldige med den siste der, jeg vet at ikke alle flyselskap er så rause med det.
  2. Frokost: Brødskiver med ost, kaviar, egg, makrell, leverpostei, rødbeter, paprika og avokado.
  3. Lunsj: Wraps med kylling, soltørkede tomater, rødløk, epler, salat og frisk basilikum til de voksne. Wraps med skinkeost, skinke, paprika, eple og mais til barna.
  4. Mellommåltid: Byggrynsalat med mais, eple, soltørket tomat, skinke/kylling og salat.
  5. Middag: Tacowraps med karbonadedeig, bønner, ost, chili, mais, rødløk og avokado.
  6. Kveldsmat: Brødskiver med pålegg
  7. Ekstra måltid i tilfelle forsinkelser: Wraps, tilsvarende lunsj.
  8. Snack packs: rosiner, gulrøtter, nøtteblanding og eplebiter med sitronskiver så de holdt seg freshe hele turen.

Flyturen gikk overraskende bra, og vi overlevde til og med en to timer lang venting i passkø takket være ekstramåltidet og vannflaska.

Hva sparer du til?

Sparing er et hett tema om dagen.

Sparer du for lite? For mye? Ønsker du å komme igang med sparing, men vet ikke helt hvordan? Kan du få mer ut av sparepengene dine?

Mest sannsynlig sparer du mer enn du tror.

Dersom du betaler ned på lån eller har gjort det til en vane å sette av penger til noe du ønsker deg sparer du kanskje mer enn du tror.

Her er fem former for sparing:

  1. Betale ned dyr gjeld
    Har du dyre lån bør du prioritere å betale ned dette. Rentene du betaler er penger rett ut av vinduet og penger du i stedet kunne brukt til å spare. Jeg anbefaler følgende steg:
  • Lag en oversikt over dyr gjeld: kredittkort, forbrukslån, billån.
  • Ranger gjelden fra høyest til lavest rente.
  • Regn ut hvor mye du totalt har til overs hver måned (inn på konto minus ut).
  • Betal ned så mye som mulig på gjelden med høyest rente helt til den er nedbetalt.
  • Bruk de pengene du nå har frigjort til å betale ned neste på lista. Fortsett slik til all gjelden er nedbetalt.

2. Sette av penger på bufferkonto
Penger på bufferkonto er essensielt. Det skjer alltid uforutsette ting, og det er digg å ikke miste nattesøvn når bilen skal på service eller når du skal til tannlegen.

Tenk deg at du har spart opp tre måneders lønn og får lyst til å ta en kort permisjon for å realisere en businessidé. Ganske kult å tenke på at bufferpenger kan gjøre dette mulig.

  1. Spare til drømmer
    Ingenting er mer motiverende enn å sette et konkret sparemål for å kunne realisere en drøm. Ingen jeg kjenner ville sagt nei takk til en lengre ferie eller muligheten til å bidra med et større beløp for en sak de brenner for.

Trikset her er å sette tall på målet ditt og bestemme deg for når du skal ha nådd det. Så setter du av et fast beløp hver måned helt til du er der du skal.

Bilde: Vi reiser snart til USA med familien, og det har vi satt av penger til hver måned i en lengre periode.

  1. Langsiktig sparing
    Ved å velge å spare i aksjer, for eksempel gjennom et fond, vil et lite beløp du putter inn månedlig kunne vokse seg stort inn i framtida. Langsiktig perspektiv og risiko passer som hånd i hanske.

Det har aldri vært enklere å spare i fond – de fleste bankene tilbyr aksjesparekonto hvor du kan velge å flytte pengene mellom ulike fond uten å betale skatt av gevinsten. Du kan når som helst ta ut det beløpet du satte inn uten å betale skatt – du betaler kun skatt av eventuell gevinst.

Et globalt indeksfond er typisk et godt valg når du har en lang horisont på sparingen. Sjekk ut hvilke fond banken din tilbyr, les nøkkelinformasjonen om fondet, opprett en spareavtale og vips der har du noe å følge med på de neste 20 årene. Tipper du kommer til å bli hekta.

Spare i BSU er forresten en no-brainer med skattefradrag og høyere rente enn vanlig sparekonto. Er du under 34 år bør du sørge for å fylle opp BSU-en din hvert år.

  1. Spare mens du bruker
    Visste du at du kan sette opp en fast overføring fra VISA-kortet til en egen konto hver gang du bruker kortet? Start med 10 eller 20 kroner. Mest sannsynlig glemmer du det, og så får du deg en behagelig overraskelse når du sjekker sparekontoen.

Møt min nye bestevenn!

Inger Lise Blyverket ble sjef i Forbrukerrådet rett før jul, og hun blir omtalt som forbrukernes nye bestevenn. Jeg har fått lov til å møte henne på kontoret, hvor hun tar meg imot med et strålende smil.

Vi setter oss ned i et stillerom med glassvegger midt i kontorlandskapet, omgitt av grønne planter. Jeg kjenner meg heldig og veldig velkommen.

Først av alt, jeg digger visjonen til Forbrukerrådet om å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg! Hva gjør dere for å få til det?

– For det første ønsker vi å gjøre det enkelt for forbrukerne å sammenligne pris for å kunne benytte forbrukermakta si. Portalene våre skal gjøre det enkelt å bruke makta.

Portalene hun sikter til her er blant annet finansportalen.no og strompris.no, hvor du kan sammenligne pensjon, bank, fond og strømavtaler.

Femten prosent av de som bytter bank gjør det gjennom finansportalen. I fjor var det 37 prosent av oss som flyttet eller reforhandlet minst én bank- eller forsikringstjeneste.

– For det andre jobber vi for at rettighetene til forbrukerne er ivaretatt. Har du ikke fått det du har betalt for, må selgeren ordne opp. Klarer ikke selgeren å reparere eller å gi deg en ny vare, kan du få et prisavslag eller pengene tilbake. Vi jobber for å øke folks bevissthet rundt garanti og reklamasjon, her er det mange som ikke er klar over sine rettigheter. Kvinner mer enn menn.

Inger Lise snakker engasjert. Det er tydelig at hun brenner for å formidle kunnskap og at hun er genuint opptatt av oss som forbrukere. Hun fortsetter:

– Forbrukere kommer i sårbare situasjoner. Denne sårbarheten øker i komplekse marked hvor det er vanskelig å forstå. Ta for eksempel strømmarkedet.

Vi snakker om de høye strømprisene i vinter, og jeg deler min egen erfaring med å forsøke å sammenligne priser på strøm og opplevelsen av hvor vanskelig det er å forstå hva som ligger i prisene fra strømselskapene.

Har du noen råd?

– Spør deg selv hvor viktig det er for deg, hvor stor del av dine utgifter er strømregningen? Er det viktig, anbefaler jeg å sette deg inn i og forstå hva strømregningen består av. Deretter sjekke strømpris for sammenligning. Vær klar over at en del selskaper kan ha lokkepriser, og at de kan sette opp prisene etter en stund. Legg inn en påminnelse i kalenderen din om at du skal sjekke prisen.

Hvor har vi som forbrukere mest å gå på for å ta gode valg?

– Det er nok knyttet til de største investeringene våre, som henger tett sammen med vår egen opplevelse av livskvalitet. For eksempel boliglån. Forhandler du pris på lånet vil det kunne utgjøre mange tusen.

Inger Lise snakker om hvordan den digitale utviklingen gjør oss enda mer sårbare. I smarthuset vårt kjøper vi flere og flere ting som kan kobles til Internett, hvor det er risiko for å bli hacket eller svindlet fordi vi deler informasjonen vår. Dette er en sårbarhet vi kanskje er mindre klar over, og det er viktig å tenke over om alt faktisk må kobles til nett og sørge for å oppdatere personverninnstillinger.Jeg pleier å si at det er lurt å puste med magen. Alltid. Før du trykker på kjøpsknappen, drar kortet eller signerer kontrakt. Vent. Tenk. Sjekk. Spør.

– Barn og unge blir mye tidligere forbrukere. Persondata er valuta og sosiale media gjør dem mer utsatte. Barn og unge blir selv produsenter og distributører av markedsføring, når de for eksempel deltar i konkurranser hvor de filmer seg selv med ulike produkter.

Hvilke råd har du å gi til oss som er foreldre?

– Det aller viktigste er å være på de arenaene hvor barna er. Forstå hva de utsettes for. Da blir vi mindre tante Sofie og moraliserende og mer medsammensvoren. Er du på arenaen selv høyner du dine egen kompetanse.

Hvilke grep tar du selv i hverdagen?

– Jeg er ikke superforbrukeren. Puster ikke alltid med magen og er følelsesstyrt. Derfor øver jeg meg på å tenke at dette tilbudet forsvinner nok ikke, eller det vil komme et nytt.

Og så tror jeg på nøkternhet. Det å bruke mer enn du har har aldri funka. Mange står klare til å tjene store penger på å få deg til å kjøpe noe du ikke har råd til. Det ser vi for eksempel på forbrukslånsveksten. Vi får så innmari lyst på noe. Men har du ikke penger, så har du ikke penger.

Ja til nøkternhet og nei til naivitet.

Sånn så det ut da sjefen for Forbrukerrådet akkurat hadde sagt ja til å bli bestevenn med forbrukerfrue!

Fem steg mot felles økonomi

– Vi satte oss på Kaffebrenneriet i Oslo og gav hverandre fullt innsyn i hverandres nettbank.

Les historien om Hanne Kristin og Fredrik, og hvordan en kaffedate ble starten på konkrete sparemål og full kontroll på forbruk!

Det unge paret giftet seg i fjor sommer og for dem var det naturlig å dele alt fra dag én. Utgangspunktet var, som de selv beskriver, en idealist og en realist som skulle finne en vei til felles økonomi.

Hvilke konkrete steg har de tatt på veien?

  1. Kartlegg forbruk
    Det første steget de tok var å finne ut hva de brukte penger på. De neste tre månedene loggførte de alt, smått og stort.

– Et av de smarteste grepene vi har gjort som nyetablerte og nygifte har vært å kartlegge forbruket vårt. Dette var en veldig fin måte å bli kjent med hverandres vaner og prioriteringer.

I denne prosessen ble det tydelig hvilke verdier som var viktige for paret.

  1. Sett konkrete mål
    I starten av 2019 satte de konkrete mål som de har hengt opp synlig på kjøkkenet.

– Det er så gøy når vi kan begynne å krysse av mål vi har nådd allerede i april! Vi ønsket blant annet å spare opp en buffer til uforutsette utgifter. Dette målet nådde vi i mars, og det gir overskudd og giv til å nå de neste målene!

Et annet mål er at de ønsker å være gode forvaltere uansett hvor mye de har.

– Vi ønsker å være rause med våre ressurser og velger derfor å gi 10% av inntekten vår. Vi tror det hjelper oss å holde fokus på rett sted og hjelper oss å ikke bli for opptatt av oss selv.

3. Lag et budsjett
Ut fra verdier, mål og prioriteringer har de laget et budsjett som inkluderer både sparing, det de ønsker å gi og forbruk i hverdagen. Budsjettet for forbruk er basert på gjennomgangen av pengebruken de tre månedene.

De har gitt navn til kontoer med ulike formål i nettbanken og overfører summene i budsjettet til disse kontoene hver måned.

  1. Etabler gode vaner
    Som unge i etableringsfasen har paret fokus på å lage gode vaner, som å holde seg til budsjettet de har satt opp.

De følger opp forbruket sitt i en app hvor begge har tilgang, slik at de har full oversikt og kan se både inntekter, sparing og utgifter.

I hverdagen gjør de gjennomtenkte kjøp, og de bruker for eksempel prisjakt.no for å finne rimeligste priser.

  1. Ha fast økonomidate!

– I begynnelsen var våre økonomidater nøye planlagt og ofte på kafé. Økonomi var et følsomt tema og derfor valgte vi å gjøre omstendighetene trygge, trivelige og tidsbegrenset.

I følge Hanne Kristin har det ikke bare vært lett å snakke om økonomi og komme til enighet. De har vært innom store deler av følelsesspekteret: latter, gråt, frustrasjon og glede.

Men gjennom det siste året har nettopp økonomidatene gitt paret trygghet og følelsen av å stå sammen og støtte hverandre.

– Nå er økonomi et område vi synes er veldig gøy, motiverende og stas å snakke om. Derfor blir det mange kaffekopper ved kjøkkenbordet vårt, av og til over telefon og ofte en lystbetont del av hverdagspraten. Økonomisamtalene våre er i dag preget av mestring, glede og overskudd.

Gjør det vanskelig å ta dårlige valg

Nordmenn går rundt med kredittkort i lomma verdt 165 milliarder (!) kroner.

Er du en av dem som har ett eller flere kredittkort tipper jeg du har skaffet deg det av en god grunn: Du sparer kanskje bonuspoeng til reiser, får drivstoffrabatt eller lignende.

Vi har hatt en rekke kredittkort opp gjennom årene. Mastercard, Cresco Car Premium, American Express og Trumf. Felles for alle disse er at de har gitt oss en eller annen rabatt eller gitt oss poeng vi kunne ta ut og bytte mot varer.

De fleste vet at kredittkort har skyhøye renter. De fleste jeg snakker med er også bevisste på at de kun har kredittkortet for å utnytte fordelene, og at de stort sett unngår de dyre ulempene.

Basert på egen erfaring sitter jeg likevel igjen med noen spørsmål: Tar jeg andre valg eller beslutninger når jeg har et kredittkort lett tilgjengelig i lomma? Klare jeg å kun bruke kortet der jeg får fordelene av det og ikke mer enn jeg planlegger?

Jeg leser en bok for tida som heter Atomic Habits av James Clear. Den snakker om at for å endre en dårlig vane må vi endre omstendighetene rundt oss. Gjøre det vanskelig å ta dårlige valg.

Hvis jeg går rundt med et kredittkort i lomma, er det da større sjanse for at jeg bruker det?

Ja for min del.

Hender det at jeg kjøper ting jeg egentlig ikke har råd til der og da?

Ja igjen.

Jeg har fått kredittkortregninger i posten som var høyere enn jeg hadde trodd. Veien er kort til en ond sirkel hvor regningene må utsettes og rentene begynner å løpe.

Derfor liker jeg bedre tanken på å sette av penger først. Da vet jeg alltid at jeg har råd til det jeg vil kjøpe.

Alyssa, som var med på første «Forbrukerfruer»-aften, er en av dem som har kuttet ut kredittkort helt:

– Det at vi ikke lenger har kredittkort gjør oss mer bevisste på hva vi bruker pengene på og har hjulpet oss å prioritere hvor vi bruker pengene våre. Nå må vi spare til de tingene vi ønsker å kjøpe. Til tider kan det være frustrerende å måtte vente, men det er så mye frihet i å vite at det ikke kommer overraskende regninger i posten.

Bli en fornuftig forbruker! Kurset «Forbrukerfruer» lanseres i løpet av 2019. Følg med på Facebook og Instagram @forbrukerfrue.no for siste nytt.

Ukesmeny uke 15

Denne uka blir vi skikkelig storfamilie med to voksne og en ettåring boende hos oss. Ukeshandelen bød derfor denne gangen på en ekstra utfordring: Planlegge meny og innkjøp til fire voksne og fire barn i alderen ni måneder til fem og et halvt år!

Denne gangen kom vi over tilbud på salmalaks og tretti prosent rabatt på frukt og grønnsaker, og det ble derfor naturlig å planlegge en meny ut fra det. Alle oppskriftene er beregnet til seks porsjoner. Det betyr at det helt sikkert blir rester igjen fra hver middag, og det planlegger jeg å ha med til lunsj på jobb.

Menyen koster i gjennomsnitt i underkant av 25 kroner per porsjon og består av to deilige fiskeretter, en barnefavoritt og to smakfulle vegetarretter. Her er den:

Mandag: Pokebolle
Tirsdag: Hjemmelaget tomatsuppe med egg og makaroni
Onsdag: Pannekaker med bacon, blåbær og banan
Torsdag: Hjemmelagde fiskepinner med råkostsalat og chilimajones
Fredag: Bønnegryte med tortillachips

Som jeg har skrevet om før har vi til vanlig et månedlig budsjett til mat på 5.000 kroner. Denne uka bruker vi isolert sett mer, noe som er helt naturlig med så mange i hus. Etterhvert som barna våre blir større vet vi at vi kommer til å måtte øke matbudsjettet, men vi vet også at prinsippene og de gode vanene vil stå seg over tid.

God planlegging og prioritering er suksessoppskriften for å holde levekostnadene på et behagelig nivå i hverdagen.

Kjære skatten min

I dag kom skattemeldingen. Om du har sjekket den har du mest sannsynlig fått vite om du får igjen på skatten eller må betale restskatt.

De foreløpige beregningene fra Skatteetaten viste at 2,9 millioner nordmenn ligger an til å få penger tilbake på skatten, mens 800.000 får restskatt. De som får penger tilbake får i gjennomsnitt 11.800 kroner, mens de som må betale restskatt må i snitt ut med 25.900 kroner.

Ikke ta sorgene på forskudd om du er i den siste kategorien.

Det er nemlig viktig å sjekke at alt er riktig i skattemeldingen. Bruk Skatteetatens fradragsveileder og sjekk av noen enkle punkter for å se om det er ting du kan få fradrag for som ikke allerede er med.

Og så da? Får du igjen på skatten har du kanskje allerede begynt å planlegge hva pengene skal brukes til.

Dette er penger du mest sannsynlig ikke har tenkt på fordi du har forholdt deg til lønna inn på konto fra måned til måned. Det betyr at det er en fantastisk mulighet til å gi økonomien din en boost.

Du vet best hva som gir mening for deg. Men kanskje du kan benytte anledningen til å sette av pengene til buffer? Betale ned ekstra på lån? Eller kanskje dette er en fin anledning til å opprette en aksjesparekonto og sette noe av beløpet inn der?

Men hva om du er av de som må betale restskatt? Tenk kreativt. Kan du selge noe du uansett ikke har bruk for? Er det noe du kan droppe å bruke penger på i hverdagen som egentlig ikke gir deg glede? Prøv deg på noen enkle grep, så vil det svi litt mindre når regninga kommer.

Og et lite tips til slutt: Sjekk skattekortet ditt for i år og se om du bør oppjustere prosenten, så slipper du samme smell til neste år.

Slik lærte Iver (5) å tjene sine første penger

Det var en gang i fjor høst at mannen min foreslo for vår eldste sønn at de to skulle bygge en olabil sammen.

Det som skulle bli en nyttig læring i at man kan hente planker, hjul og andre ting folk har kasta og bygge noe kult av det, ble endret idet vi erfarte at reglene på søppeldynga ikke er det de en gang var på det glade nittitall da vi vokste opp.

Min mann er gründer og over gjennomsnittet glad i prosjekter, så hans respons ble ca sånn her: «Kult! La oss bruke dette som en anledning til å lære Iver noe om penger og prosjektgjennomføring, i tillegg til at vi gjør en hyggelig far-og-sønn-aktivitet!»

Og resten er en fin historie i fem akter om fem-åringen vår som tjente sine første penger:

  1. Forretningsidé
    Strategisk smart å velge noe mamma eller pappa er gode på, og Iver valgte å få med seg pappa på baking og hjemlevering av rykende ferske boller. Markedet? Mamma og pappa sine betalingsvillige venner!
  2. Regnestykke
    Hvilke deler trenger vi til olabil og hva koster de? Hvor mange boller må vi da bake og til hvilken pris? Det første krevde litt research hos Maxbo og litt egne skisser med mål og materiale, og her tok pappa det meste av jobben. Andre del av regnestykke er jo mamma sitt fagfelt, så her fikk han også god hjelp.
  3. Innkjøp og produksjon
    Iver fikk med pappa til butikken for å kjøpe råvarer og så hjem for å bake. Runde på runde med stekebrett i ovnen og resultatet ble fantastisk!
  4. Markedsføring, salg og distribusjon
    Her hjalp mamma og pappa til med reklame og innsalg, men Iver var selv med på hjemleveringen av bollene. Heldigvis er det fortsatt noen som har kontanter i hus, og Iver var strålende fornøyd med fangsten (selv om det meste var mindre synlige penger på vipps).
  5. Bygging av bil!
    Endelig klar for å kjøpe delene og bygge bilen! En stolt 5-åring la frem tre hundrelapper, et par tjuekroninger og noen kronestykker til dama i kassa. Pappa sørget for resten, og det ble startskuddet på mange og lange timer for far og sønn i garasjen. Nå gleder vi oss til olabilløp til våren hvor hele familien selvfølgelig stiller som heiagjeng!

Hallgeir Kvadsheim om ukelønn, Fortnite og langsiktig sparing

Han er en av Norges råeste eksperter på privatøkonomi. Jeg så han første gang på Luksusfellen for nesten 10 år siden, og helt siden den gang har Hallgeir vært et av mine aller største forbilder på området.

Nå sitter vi med hver vår kaffe og snakker om barn og økonomi.

– Vi må lære barna sammenhengen mellom å tjene og bruke.

Fra barna er i skolealder anbefaler Hallgeir å begynne med ukelønn.

– Gjør det gøy og konkret å tjene egne penger. La barna gjøre noen faste ting og begynn gjerne med 20 kroner i uka.

Hallgeir er selv far til tre barn på 9, 13 og 15 år. Han viser meg lommepengeappen Gimi, hvor både barna og foreldrene har oversikt over oppgaver og hvor mye penger de har tjent totalt.

– Det er ikke alt vi skal måle i kroner og øre, noe av det å være en familie er å være med og dekke behov. Men så har vi noen faste ting som gir ukelønn, og så er det alltid mulig for barna å gjøre ekstra og tjene mer.

Han er opptatt av at barna får frihet til å bruke ukepengene på noe de selv er opptatt av, om det er Fortnite skins, fotballkort eller godteri.

I frihet ligger samtidig et ansvar, og Hallgeir understreker hvor viktig det er å snakke med barna om forbruk og betydningen av de små valgene vi tar i hverdagen:

– Det viktige er den samtalen du har hele tiden. Snakk sammen om hvilke valg de skal ta. Lær dem å utsette det kortsiktige. Gjør dem bevisst på sammenhengen mellom forbruk her og nå og sparing til et større mål på lengre sikt.

Han forklarer at når barna får bursdagspenger setter de gjerne av halvparten på sparekonto til en drøm de selv har, mens den andre halvparten kan brukes til det de vil på kort sikt.

Hva tenker du om mer langsiktig sparing for barna?

– Det er ingen foreldre som har plikt til å spare for barna. Er foreldrene for eksempel i en etableringsfase har de behov for egenkapital og trenger pengene selv. Det skal ingen ha dårlig samvittighet for!

Hvis det er rom for å spare noe, eller hvis andre, for eksempel besteforeldre, ønsker å spare til barna har Hallgeir fire helt konkrete råd å gi:

  1. Spar i foreldrenes navn, øremerket barna.
    Særlig etter at arveavgiften ble borte er dette gunstig. Da kan foreldrene selv velge når pengene skal overføres til barna, barna unngår å ha for høy formue når de for eksempel blir studenter og skal søke om stipend og lån fra Lånekassen, og du unngår overformynderiet.
  2. Velg et globalt indeksfond for langsiktig sparing, det vil si 5-20 års horisont.
  3. Overfør pengene til barna når de er studenter og har lav inntekt.
    Da kan de selge fondsandelene og realisere gevinst, og på den måten spare skatt. Gevinsten kan de så velge å reinvestere i andre fond dersom de ønsker å fortsette sparingen.
  4. Sparing til bolig bør skje gjennom BSU Start, Boligspar Ung eller lignende.
    Disse kontoene har samme gode rente som vanlig BSU, men ikke skattefordelen. Vanlig BSU-konto bør man begynne med først når barna selv tjener penger og er skattepliktige.

Lære. Tjene. Spare.

Denne uken er jeg inspirert av AksjeNorge som i anledning Global Money Week 2019 setter fokus på barn og unge og økonomi.

Årets tema: Lære. Tjene. Spare.

Jeg tror økonomi kan gjøres enkelt og konkret helt fra veldig ung alder.

Snakk med barna om økonomi! Her hjelper Live (3) meg med å vise frem en kakemodell for hvordan månedlig inntekt kan fordeles. Foto: Siv Dolmen / Dine Penger

Mange ønsker at privatøkonomi skal bli et fag i skolen, og det er jeg helt enig i. Samtidig, jeg har stor tro på at det vi gjør i hjemmet har potensial til å påvirke barna våre minst like mye som det de lærer på skolen.

Hvordan ser dette ut i hverdagen?

  1. Barna ser hvordan jeg forholder meg til min egen økonomi
  2. Vi snakker med barna om økonomi

La meg ta noen konkrete eksempler:

  • Vi planlegger og gjør innkjøp av mat hver uke, og barna vet at det er noen ting vi bevisst ikke spiser i hverdagene, men som vi unner oss i helga. Favoritteksemplet er vel barnas fruktyoghurt, eller helgeyoghurt som de selv kaller det.
  • Når barna er med i butikken snakker vi om hva vi skal kjøpe, for eksempel en gave. De ser oss sjelden shoppe impulsivt.
  • I år skal vi fem uker til USA på ferie. Vi har snakket med barna om dette lenge, og vi har fortalt dem at vi har spart opp penger over lang tid for å ha råd til det.
  • Vi snakker med barna om sammenhengen mellom det å ha en jobb og tjene penger og at det koster penger å bo i et hus, spise mat og kjøpe ting.
  • Barna vet at vi selger ting på FINN.no eller gir det til Fretex i stedet for å kaste det, og at et par brukte ski og skisko kan være akkurat like bra som å kjøpe splitter nytt.
  • Når barna spør om å få noe (det skjer ganske ofte) oppmuntrer vi dem til å ønske seg det. Det fine er at forskning viser at barn er i stand til å lære å utsette behov helt fra fireårsalderen, og vi kan være med på å bygge gode vaner hos barna våre.
  • Vi har opprettet fond til hvert av barna og forteller dem at der setter vi av og til inn noen penger som kan bli til mye penger når de blir voksne.

For meg hjelper det ofte å begynne med slutten: Hva vil jeg at barna mine skal ha fått med seg hjemmefra om økonomi og penger den dagen de flytter ut?

Følg med på bloggen denne uken for spennende intervju og konkrete tips!