Fem former for sparing

Jeg kan ikke huske å ha hatt så mange samtaler med folk om sparing som etter mitt forrige innlegg Sparing er ikke sexy.
Én følger sender meg melding sent mandag kveld og er overlykkelig over å ha funnet nok penger til å fylle opp BSU-en i år. En annen kommenterer at hun ligger og leser om pensjon på sengekanten.
Klarer jeg å gjøre sparing sexy kan jeg klare hva som helst!
Folk lurer på mye rundt sparing, og jeg tenkte jeg skulle dele mine refleksjoner rundt noen punkter.
1. Kvitt deg med dyr gjeld først
Har du dyre lån bør du prioritere å betale ned dette. Rentene du betaler er penger rett ut av vinduet som du i stedet kunne brukt til å spare. Jeg anbefaler følgende steg:

  1. Lag en oversikt over dyr gjeld: kredittkort, forbrukslån, billån
  2. Rangér gjelden fra høyest til lavest rente
  3. Regn ut hvor mye du totalt har til overs hver måned (inn på konto minus ut)
  4. Betal ned så mye som mulig på gjelden med høyest rente helt til den er nedbetalt
  5. Bruk de pengene du nå har frigjort til å betale ned neste på lista
  6. Fortsett slik til all gjelden er nedbetalt

En liten vri:Det mest lønnsomme er å kvitte seg med dyrest gjeld først, men det kan være mer motiverende å kvitte seg med det minste beløpet først. Da får du en kortsiktig seier som gir deg lyst til å vinne igjen og igjen og igjen. Dette er referert til som «snøballeffekten» og har gått som en farsott gjennom USA de siste årene.

Boliglånet – et hot tips:Lenge siden du forhandlet med banken om renta? Mye kan ha skjedd siden du tok opp lånet. Særlig hvis boligen din har økt i verdi har du et godt forhandlingskort hos banken. Start med å skaffe deg informasjon og sammenlign renter på finansportalen.no/bank/boliglan/. Kunnskap er makt, og finner du ut at renta di er dårlig kan du enten utfordre banken din eller rett og slett bytte bank!

2. Sett av til buffer
Penger på bufferkonto er essensielt. Det skjer alltid uforutsette ting, og det er digg å ikke miste nattesøvn når bilen skal på service eller når du skal til tannlegen.
Målet bør være å ha et par månedslønner i buffer. Opprett bufferkonto i dag og begynn sparingen!


3. Spar til drømmer
Ingenting er mer motiverende enn å sette et konkret sparemål for å kunne realisere en drøm. Ingen jeg kjenner ville sagt nei takk til en lengre ferie eller muligheten til å bidra med et større beløp for en sak de brenner for. Eller hva med å spare til ditt neste oppussingsprosjekt i stedet for å ta opp ekstra lån?
Trikset her er selvfølgelig å sette et tall på målet ditt og en deadline for når du skal ha nådd det. Så setter du av et fast beløp hver måned helt til du er der du skal være.

4. Langsiktig sparing
Her er vi tilbake til grafen jeg viste mannen min. Ved å velge å spare i aksjer, for eksempel gjennom et fond, vil et lite beløp du putter inn kunne vokse seg stort inn i framtida. Langsiktig perspektiv og risiko passer som hånd i hanske.

Det har aldri vært enklere å spare i fond – de fleste bankene tilbyr aksjesparekonto hvor du kan sette inn engangsbeløp eller spare månedlig. Du kan bytte fond når du vil uten at det koster deg noe. I tillegg kan du når som helst ta ut beløpet du satte inn, og du betaler kun skatt av eventuell gevinst. Et globalt indeksfond er typisk et godt valg når du har en lang horisont på sparingen.

Sjekk ut hvilke fond banken din tilbyr, les nøkkelinformasjonen om fondet, opprett en spareavtale og vips! der har du noe å følge med på de neste 20 årene. Tipper du kommer til å bli hekta.

Spare i BSU er forresten en no-brainer med skattefradrag og høyere rente enn vanlig sparekonto. Er du under 34 år og har planer om å bruke penger på bolig bør du sørge for å fylle opp BSU-en din hvert år.


5. En liten søtsak til slutt
Jeg kom over et engelsk begrep «spaving» som er sammensatt av «spending» og «saving», og som jeg har oversatt til «sparbruk» på norsk. Det ligger i ordet, det handler om å spare mens man bruker. Her er mine to triks:

  1. Fast overføring hver gang du betaler. Den enkleste måten er å sette opp en overføring på for eksempel 20 kroner til sparekonto hver gang du betaler med VISA-kortet. Skal love deg at du glemmer det, og så får du deg en behagelig overraskelse når du sjekker sparekontoen.
  2. Sparer det du tjener på rabatter. Hvis du kjøper klær til barna med «3 for 2»-merke går du ut av butikken med tre plagg til prisen av to. Lurt, tenker du, for det er jo penger spart, ikke sant? Men du har jo ikke egentlig spart penger, du har brukt penger. Men hva hvis du setter et beløp tilsvarende den siste genseren inn på konto, da har du jo spart beløpet helt på ordentlig. Samme med rabatten du får i matbutikken fordi du har fordelsprogram.

Beløpene du sparer setter du inn på en egen konto med navnet «mitt sparbruk».
Dagens utfordring:Sett opp en konto for ditt sparbruk, så sammenligner vi i slutten av måneden. Sign opp med e-postadressen din på siden min så følger jeg opp. Det blir premie til den som har klart å sparbruke mest.

Husk å følge meg på Facebook og Instagram @forbrukerfrue.no. Og legg gjerne igjen en kommentar!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *