Bli rik med budsjett

Warren Buffett, en av verdens mest kjente investorer, ble 90 år for et par uker siden, og da dukka han opp i feeden min på Instagram. Snakk om inspirerende person, som ikke bare er den sjuende rikeste i verden, men som også har tenkt å gi bort 99% av formuen sin. 

Formuen hans er på 79 billion us dollars, nesten 700 milliarder kroner. Hvis du har tenkt å bli rik kan du lese videre, for her snakker vi STORE summer. 

Du har kanskje skjønt allerede at mr. Warren Buffett er en stor fan av budsjett. Han er faktisk så stor fan av det at det utgjør mye av kjernen i hans suksesshistorie. 

Og her er greia: For å bli rik er det to ting som gjelder. Du følger et jevnt og bærekraftig budsjett over tid, som betyr at du aldri bruker mer enn du har, og du sørger for å sette av noen av disse pengene til investering over laaaang tid. Så enkelt. Og likevel så vanskelig. 

Ikke det tekniske, nei, du vil bli overrasket over hvor lett det er å sette opp et budsjett du kan leve etter. Du kan ta en penn og skrive et budsjett på et papir, lage et notat på mobilen, legge inn tall i et Excel-ark eller bruke en app om du vil. Jeg skal komme tilbake til hva jeg anbefaler, nemlig det jeg mener gjør det enklest for deg å komme i gang og det som gjør det enklest for deg å følge opp. 

Men det er så viktig at du forstår dette: Det å ha et budsjett handler så veldig lite om teknisk oppsett. Det handler først og fremst om en tankegang, det handler om vaner, det handler om følelser. Og apropos det å bli rik: La meg bare slå fast en gang for alle at det ikke er begrenset av hvor mye du får inn på konto hver måned. Du trenger ikke tjene mest for å få til å bygge mest over tid. Faktisk er det ganske mange som tjener mye, og gjerne de som får økt lønn over tid, som tillater seg å bygge opp en livsstil som blir dyrere i takt med at lønna øker. Det kalles gjerne livsstilsinflasjon. 

Så har du de som faktisk bruker MER enn de tjener, og du kunne aldri gjetta at alle de fine tingene ikke er spart opp til og kjøpt for tjente penger, men de er kjøpt på kreditt. De som havner på Luksusfellen har åpenbart tatt noen dårlige økonomiske valg, men det finnes så utrolig mange flere som lever over evne enn det du kanskje er klar over. Det som ser ut som en rik livsstil i dag kan dessverre ende i en lutfattig pensjonstilværelse. 

Hvis du drømmer om å kunne leve et liv uten økonomiske bekymringer, og med friheten til å kunne velge å bruke penger på det du vil, er det en annen vei som kommer til å gi deg et rikere, mer meningsfullt og rett og slett lykkeligere liv. 

Det handler om å etablere de gode økonomiske vanene. Unngå dyr gjeld. Invester jevnt over tid. Sett opp og hold deg til et budsjett. 

Så hvor starter du når du skal lage ditt første budsjett? 

Helt enkelt forklart trenger du å vite hvor mye som kommer inn på konto og hvor mye som går ut. Start der. Skriv ned alle inntektene dine først, og regn ut summen av dem. 

Så går du videre til utgiftene. Det enkleste og beste er å gå inn i nettbanken og se på kontoutskriftene for de siste månedene, aller helst de 12 siste månedene. Der finner du fasiten på hvor mye det har kostet å være deg det siste året. Start med å se etter alle levekostnader. Dette er summen av alle boligutgifter, inkludert det du betaler i leie eller renter og avdrag på boliglån, det du har betalt i strøm og annet relatert til bolig, som eiendomsskatt og kommunale avgifter, mat, og transportkostnader, inkludert renter og avdrag på billån hvis du har det. Disse tingene utgjør noe av de mest basic behovene vi må dekke og må prioriteres først inn i ethvert budsjett. Mat på bordet, tak over hodet, lys og varme og det å kunne komme seg fra A til B. Hvis du har lav inntekt er dette det du må prioritere foran alt annet. 

Videre summerer du alle utgifter til barnehage og SFO, Lånekassen, forsikringer, eventuelle renter og avdrag på forbrukslån, kredittkortgjeld eller private lån. Så ser du etter helseutgifter, som lege og tannlege, klær og utstyr, faste fritidsaktiviteter, interiør og abonnement på for eksempel treningsstudio eller strømmetjenester. 

Der har du summen din. Så mye koster det deg å leve. 

Mest sannsynlig har du brukt penger på mye mer enn dette. Det neste steget er å summere alle NYTE-utgiftene du har hatt. Jeg synes det er enklest å dele disse utgiftene i to: hvor mye har du brukt på feiring og gaver, som inkluderer alt fra vennemiddager, restaurantbesøk, bursdagsgaver og julefeiring,  og hvor mye har du brukt av lommepenger, som inkluderer take away-kaffe, shopping og egenpleie og annet du har kjøpt til deg selv. 

Når du har funnet summen av alle utgiftene til LEVE og NYTE, har du fått oversikt over forbruket ditt. 

Mitt budsjett har tre store poster til som handler om sparing og investering: GI, DRØMME og SIKRE. 

GI: En av de tingene jeg liker aller best å bruke penger på er å gi til andre. Forskning sier at vi blir lykkeligere av å gi, og det er SÅ sant i mitt liv. Hvordan gjør vi dette i praksis? Jo, vi har noen organisasjoner som vi tror på og som vi støtter med faste beløp hver måned. I tillegg har vi en egen konto hvor vi overfører en fast sum. Den kontoen har vi kalt «gjøre verden litt bedre», og med disse pengene har vi fått lov å være med og oppmuntre folk rundt oss som har vært i krevende situasjoner. Hvis du ikke har hørt episoden «Slik blir du rik og lykkelig», hvor jeg snakket med Siri Abrahamsen, anbefaler jeg at du laster ned den etter at du har hørt ferdig denne! 

DRØMME: Neste del av budsjettet er drømme, og her kommer de konkrete sparemålene inn. Drømmesparing kan være sparing til en lengre reise, til ulønnet permisjon, til ny bolig, en oppgradering av den boligen du allerede har eller noe annet som gir deg sommerfugler i magen! 

Så til slutt: SIKRE handler om den langsiktige sparingen. Det kan for eksempel handle om pensjonssparing, ja, men før du begynner å sette av fast i måneden til pensjon er det viktig at du har tatt en del andre grep i økonomien din først: Har du null kroner på sparekonto trenger du å sikre økonomien din med en buffer. Buffer er penger på konto som skal redde deg fra å måtte bruke kredittkortet når det oppstår noe du ikke hadde planlagt for. Hvis du sparer opp 10.000 kroner på det jeg kaller en krisebuffer er du sikret mot det aller meste av små uforutsette ting. 

Neste steg er å prioritere nedbetaling av dyr gjeld. Har du kredittkortgjeld, forbrukslån eller billån bør du prioritere å sette av så mye du kan til å få det betalt ned. På grunn av de høye rentene er det viktig at du får betalt ned denne gjelden så fort som mulig.

Når du har bygd krisebufferen og betalt ned den dyre gjelda trenger du å bygge en superbuffer. Mange mener at én til to månedslønner er nok, mens jeg har valgt å spare opp tre måneders levekostnader i min superbuffer. Superbuffer er de økonomiske musklene som skal hjelpe oss å tåle alt som måtte komme av uforutsette utgifter.  

Når bufferen er på plass kan du virkelig begynne å ta grep som gjør at formuen din vil vokse. Betale ned boliglån og investere i aksjemarkedet. Jeg nevnte i sted at i budsjettet mitt er det vi betaler i avdrag på boliglånet en del av levekostnadene. 

Nedbetaling av boliglån er i aller høyeste grad sparing, det er sparing helt uten risiko, og formuen din øker med det du betaler i avdrag og det boligen din stiger i verdi.

Det du betaler i avdrag på boliglånet er likevel en del av de faste månedlige utgiftene, og derfor mener jeg det er gode grunner til å regne det du betaler i avdrag som en levekostnad.

Når du har summert opp de ulike postene i budsjettet kan du regne ut hvor mye hver av disse utgjør i prosent av inntekten din. Det gjør det lett å sammenligne ulike poster, og det gir deg et bilde på prioriteringene dine. 

Neste steg er å bestemme deg for hvor mye du ØNSKER å bruke på de ulike postene. Hvilke levekostnader kan du kutte, og hvor mye av NYTE er sløsing som du ikke egentlig ønsker å bruke penger på? Ønsker du å sette av penger til å gi til noe konkret? Trenger du å begynne å spare opp en buffer eller betale ned mer på lån? Er du klar for å begynne å investere langsiktig i aksjefond? Vil du spare til en drøm? 

Sett deg et mål for hver eneste post i budsjettet ditt. Tenk gjennom hvor mye du ønsker å spare og investere, og hva du er motivert til å kutte ned på av forbruk. Det er på dette punktet det kommer til å bli veldig tydelig for deg at det er en sammenheng mellom hvor mye du bruker i dag og hvor mye du klarer å sette av til å sikre økonomien din framover. La meg ta et konkret eksempel: Hvis du har en krisebuffer på 10.000 kroner i dag og ønsker å spare opp en superbuffer på 50.000, må du spare 40.000 til. Setter du av 5.000 ekstra i måneden til buffer har du nådd målet ditt på åtte måneder. For å nå målet med jevn månedlig sparing må du kutte utgiftene dine tilsvarende med 5.000 i måneden. Klarer du det har du blitt vant med å bruke 5.000 mindre i måneden, og etter de åtte månedene kan dette beløpet brukes til å betale ned ekstra på boliglånet eller investeres i aksjefond. Så enkelt – og så vanskelig – er det. Sparer du 5.000 i måneden i aksjefond med en avkastning på 4 % de neste 30 årene vil beløpet vokse til over 3 millioner før skatt og uten å ta hensyn til inflasjon. Bare fordi du bestemte deg for å få oversikt og sette opp et budsjett. 

Men kutte 5.000 i forbruket i måneden, det høres kanskje veldig dramatisk ut? 

Sjekk først hvilke faste utgifter du kan spare på, som rente på boliglån, strøm, forsikringer og abonnement du ikke trenger. Mange av dere har sjekka renta og utfordra banken og har spart flere tusen i måneden bare der. 

Det neste er mat, hvor mye tror du du kan spare på å planlegge litt mer, lage maten fra bunnen og bruke opp alt du kjøper? 

Sett deg et konkret mål, som gjerne er litt ambisiøst. Det gjør at du må være kreativ og blir tvunget til å tenke litt nytt. Her kan det være nyttig å bruke SIFO-budsjettet som utgangspunkt. Google SIFOs referansebudsjett, så kommer du til en kalkulator hvor du kan legge inn dine opplysninger og få en referanse på hvor mye det er vanlig å bruke på for eksempel mat og andre dagligvarer. 

Klær og utstyr er typisk en annen post det kan være mye å spare på. 

Jeg har også veldig tro på å sette en konkret sum på feiring, gaver og lommepenger. Jeg synes det er vanskelig å gi noen fasit på hvor mye du skal sette av til dette, men du kan prøve å regne på det. Hvor mange store feiringer har dere i familien? Hvor mange bursdager går barna i i løpet av et år, og hvor mye kjøper dere gaver for til bursdager og til jul? Og så dine egne lommepenger. Hvilke ting er det som gir deg mest glede? Hvor ofte ønsker du å kunne kjøpe det? 

Hvis dette er en post du har brukt veldig mye på kan det være smart å sette en ganske så lav sum for å virkelig vise for deg selv at du ønsker å ta gode valg for økonomien din. Det kommer til å føles begrensende til å begynne med hvis du er vant til å bruke mer, men det er en så utrolig god øvelse i å finne ut hva som faktisk gir deg glede! 

Alle delene av budsjettet skal i neste steg bli til kontoer i nettbanken din, og det er dette jeg kaller kontofest! Lag deg så mange kontoer at du ikke trenger noe annet verktøy for å følge opp økonomien din. Tenk deg at kontoene var konvolutter hvor du skulle putte kontanter hver eneste måned, og som var øremerka til ulike formål. 

Målene dine for hva du skal bruke på alle postene i budsjettet skal nemlig bli til faste overføringer du gjør den dagen du får lønn. Lønningsdag betyr fest i nettbanken din når alle pengene fordeles til de formålene du har bestemt. Og alt skjer automatisk med faste trekk, så du kan kose deg med å vite at pengene blir tilgjengelige for deg der du har bestemt at de skal brukes. Har du for eksempel sagt at du skal bruke 6.000 kroner i måneden på mat, setter du opp en fast overføring til mat-kontoen den dagen du får lønn. Ønsker du å vite hvor mye du har å bruke hver uke deler du beløpet på cirka fire. 

La meg dele med deg hvilke kontoer jeg har som er knyttet opp mot de ulike postene i budsjettet, og hvordan jeg gjør overføringene helt konkret. 

Lønnskontoen min har jeg gjort om til en masterkonto som kun fordeler pengene videre, og jeg har ikke kort til denne kontoen. La oss si du får lønn den 20. hver måned. Da er det smart at din økonomiske måned varer fra den 20. i en måned til den 20. i neste måned, og at du tilpasser alle utbetalinger i forhold til dette. Hvis inntekten din varierer veldig, er det litt mer krevende å sette opp et jevnt budsjett, men det er ikke mindre viktig! Finn ut hvilke faste utgifter du er nødt til å dekke, og om lønna di når den er på det laveste dekker disse. De månedene du tjener mer kan du sette av mer til sparing, og du kan gi deg selv mer i lommepenger. Er du ekstra smart prøver du å jevne ut inntektene dine med å spare litt ekstra de månedene du tjener mer, så har du mer å gå på til de månedene du tjener mindre. 

Ok, her er kontoene til forbruk og sparing: 

LEVE: 

Matkonto, med eget kort

Regningskonto: sørg for at alt går på avtalegiro eller e-faktura. 

Strøm

Kommunale avgifter

Helseutgifter, som lege, tannlege etc. 

Klær og utstyr

Interiør

Transport. Sett av både til de månedlige utgiftene til bil og kollektivtransport, og til service og vedlikehold. 

I tillegg en liten «jeg rota det til»-konto hvor det står noen få tusen. 

NYTE:

Lommepenger, med eget kort

Feiring og gaver. I tillegg til å ha en egen konto for det, kan det være smart å lage deg noen litt større konvolutter, som for eksempel sparing til julefeiring. Helt praktisk kan du opprette en spareplan i en app og legge inn en fast månedlig overføring til denne planen, så vet du at du har planlagt for disse begivenhetene. Det er dette som kalles sinking funds på engelsk. 

Har du begrensninger på antall brukskontoer du kan opprette i din nettbank ville jeg prioritert 1) masterkonto uten kort, 2) mat med kort, 3) regningskonto som inkluderer kommunale avgifter og transport, 4) en egen konto for strøm, 5) en nyte-konto med kort som dekker både feiring og gaver og lommepenger, og en 6) felles for og alt av helse, klær, utstyr og interiør, det vil si seks kontoer totalt. 

GI:

Gjøre verden litt bedre

DRØMME:

Egne sparekontoer eller spareplaner med navn på den konkrete drømmen. 

SIKRE:

Bufferkonto, som er en plasseringskonto jeg kan bruke fra når noe uforutsett skjer, og som jeg fyller opp igjen til den har tre måneders levekostnader.

Aksjesparekonto, med faste månedlige trekk til den mest langsiktige sparingen. 

Så hvordan følger du opp alt dette i praksis? 

Jeg har et Excel-ark som er malen for å sette opp budsjettet første gang. Etter det følger jeg opp saldo på kontoene mine jevnlig, og minst en gang i uka, for å vite hvordan jeg ligger an. I det daglige bruker jeg lommepenge-kortet til alt av innkjøp som ikke er mat, og overfører fra de andre kontoene alt etter hva jeg skal kjøpe. Skal jeg for eksempel kjøpe en ny plante overfører jeg beløpet fra interiør-kontoen. 

Jeg oppdaterer Excel-arket kun ved endringer i inntekter eller utgifter, og jeg fører ikke regnskap over hva jeg har brukt. Jeg bare sørger for at jeg får satt av penger til å gi, drømme og sikre, og så passer jeg på å aldri gå i null på brukskontoene. Med denne enkle oppskriften kan du faktisk bli rik. Over tid. Warren Buffett har sagt: Good things take time, and everyone has to start somewhere. 

Start med budsjett i dag, og gå en lys framtid i møte. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *