Slik sparer du penger på mat

Vi kom til et punkt hvor vi var lei av å føle at pengene bare fløy ut, og vi bestemte oss for å ta kontroll.

Det første vi gjorde for å få oversikt var å samle på alle kvitteringene i løpet av en måned. Da måneden var over la vi dem fysisk foran oss på kjøkkenbenken.

Den gjennomgangen ga oss utrolig viktig innsikt, og vi bestemte oss for noen grep. I denne e-boken deler jeg mine aller beste tips slik at du også kan spare penger på mat! Du får:

  • Lære vanene som gjør at du kan spare flere tusen i året
  • Fire ukemenyer med oppskrifter og handlelister 
  • Oppskriften på et fantastisk godt brød til 4 kroner
  • En liten bonus: Full handleliste for fire ukeshandler i vår familie

Jeg har skrevet en e-bok!

fjor ble vi kjent som «familien på fem som bruker 5.000 kroner i måneden på mat» på forsidene til VG og dagbladet.no. 

Nå har jeg samlet alle mine beste tips i en rykende fersk e-bok! Du får:

  • Fire ukemenyer med oppskrifter og handlelister 
  • Lære vanene som gjør at du kan spare flere tusen i året
  • Oppskriften på verdens beste brød til 4 kroner
  • En liten bonus: Full handleliste for fire ukeshandler i vår familie

Skal vi spare eller bruke penger etter korona?

De siste økonomiske prognosene fra IMF anslår at norsk økonomi skal gå på sin verste smell siden krigen. Hva med vår egen økonomi? Jeg tror på en bærekraftig privatøkonomi, også etter korona. 

Arbeidsledigheten er rekordhøy, og mange må ta grep for å få endene til å møtes i den nye hverdagen. Samtidig har den største delen av befolkningen fortsatt jobb og inntekt som vanlig. Det har vært diskutert mye rundt hvordan vi kan bidra til næringslivet ved å bruke penger, og flere har påpekt at det er positivt om vi kan opprettholde en normal pengebruk for å holde hjulene i gang. 

Et lite tilbakeblikk til tiden før korona viser oss at 2019 ble året for de store overskriftene om folk som sparer. Året da det for eksempel ble brakt på bane at vi kvinner henger etter og må lære oss å spare smartere. 

Smart sparing handler om å få pengene våre til å vokse mest mulig på lang sikt. Investere. 

På veien dit handler det også om å rydde opp i egen økonomi, som å betale ned på gjeld og bygge en økonomisk buffer. 

Det har vel sjelden vært mer aktuelt å ha penger på sparekonto for å kunne møte uforutsette hendelser. Buffer er økonomiske muskler som gjør en fortvilet situasjon som oppstår litt mindre fortvilet fordi økonomi ikke blir en bekymring i tillegg. Betale ned ekstra på dyr gjeld eller på boliglånet er heller ingen dum idé i disse tider nå som renteutgiftene er redusert. 

Men hva med de som sier at vi må bruke penger for å bidra? Er det egoistisk å spare når så mange bedrifter rundt oss går konkurs og folk mister jobben?

Jeg tror på en bærekraftig privatøkonomi. En sunn økonomi hvor nøkkelen er et bevisst forhold til egne prioriteringer, krise eller ikke. 

Det handler om å være en bevisst forbruker som har kunnskap og tar valg ut fra egen livssituasjon. Det handler om å ha råd til sin egen livsstil. 

Det handler om å finne sine favoritter, de varene og tjenestene som skaper mest verdi i eget liv. De varene og tjenestene du ønsker skal bestå også etter denne krisen. 

Det handler om å gi fast til organisasjoner som gjør verden til et bedre sted eller ha for vane å se etter behov hos mennesker i ens egen verden som trenger økonomisk hjelp, ikke bare som en engangs respons i en krise når alle har fokus på det. 

Det handler om å sette av penger til å realisere drømmer i stedet for å ta opp forbrukslån for å finansiere fristende muligheter. 

Og det handler om å ta grep som sikrer egen økonomi på lang sikt gjennom å bygge buffer, betale ned gjeld og investere penger i aksjemarkedet. 

En bærekraftig privatøkonomi vil bidra til mer enn bare å holde hjulene i gang. Den har evnen til å forandre verden.

Hvordan jeg prioriterer pengene mine akkurat nå

Jeg har fått spørsmål fra flere de siste ukene om hvordan jeg sparer og hvordan jeg prioriterer pengene mine akkurat nå, og hva folk bør gjøre. 

Hvordan bør vi prioritere pengene i de usikre tidene vi er inne i? 

Flere jeg kjenner har blitt permittert, helt eller delvis. Bankene får rekordmange søknader om avdragsfrihet på boliglån. 

Ingen av oss vet hvor lenge dette kommer til å vare og hvor store konsekvenser denne situasjonen egentlig vil få. 

Felles for oss alle er at vi blir tvunget til å tenke over økonomien vår og hvordan det står til med den. Få oversikt. Ta kloke valg. Ta tak i ting. 

De av dere som har lest bloggen min tidligere eller følger meg i sosiale medier kjenner godt til min kakemodell, hvor jeg snakker om hvordan jeg fordeler inntekten min i løpet av en måned. Det største kakestykket heter LEVE og består av 60% av inntekten. De andre er på 10% hver og heter NYTE, GI, DRØMME og SIKRE. 

Hvordan ser denne kaka ut nå, og hva består de ulike kakestykkene av? Jeg vil gjerne dele mine prioriteringer med deg, og så er mitt ønske for deg at du skal få tanker om hvilke konkrete grep du kan ta i din egen økonomi. 

Inntekten vår var litt redusert nå i mars, men det er også levekostnadene. 

La oss begynne der. 

Den dagen sentralbanken satte ned renta nå i mars sendte jeg mail til banken hvor vi har boliglånet og spurte om de kunne sette ned renta vår. Etter at de hadde hatt rentemøte ble renta satt ned, og vi sparer ca 9.000 i året på nedjusteringen. 

Har du sjekket hvilke rente du kan få? Skaff deg oversikt og kunnskap. Gå inn på finansportalen.no under boliglån, så kan du sammenligne ulike banker og finne de beste rentebetingelsene. Bruk dette enten overfor din eksisterende bank, og om de ikke kan sette ned renta kan du rett og slett vurdere å bytte bank. 

Hvis du har blitt permittert kan du spørre banken om avdragsfrihet. Det samme med studielånet. Alle som betaler på studielånet sitt kan utsette betalingen inntil 36 ganger, tilsvarende tre år. Du trenger ikke å oppgi grunnen til at du ber om utsettelse. Kundene søker om betalingsutsettelse selv via Dine sider på lanekassen.no.

Neste store post er mat. Vi holder oss til budsjettet vårt på 5.000 kroner i måneden. Jeg tror kanskje vi bruker litt over budsjett i denne perioden hvor alle er hjemme og vi finner mye glede i å samles rundt bordet. Samtidig har det at vi er mye hjemme gjort oss enda bedre på å bruke opp det vi har tilgjengelig av råvarer. 

En annen stor utgift alle med barn slipper den perioden barna er hjemme er barnehage og SFO, så der har vi en reduksjon av levekostnadene iallfall denne måneden. 

Videre bruker vi veldig lite på transport. Et av grepene vi tok på tampen av fjoråret var å selge bilen vår, og nå bruker vi el-scooter, sykkel, sykkelvogn og kollektivt i hverdagen. Vi har regnet på at det lønner seg for oss å leie bil når vi trenger det i stedet for å ha en egen bil tilgjengelig hele tiden. Det ble plutselig veldig lønnsomt i en periode når vi uansett ikke får lov å bevege oss så mye rundt. 

Andre levekostnader er stort sett like som ellers. 

Oppsummert tror jeg det er mulig å spare inn en del på levekostnadene i denne perioden. Er du permittert er det klart at alt du kan spare inn på er med og letter byrden, selv om det ikke dekker hele inntektstapet. 

NYTE-budsjettet vårt sparer vi litt på fordi vi er mest hjemme og ikke stikker innom for en take away-kaffe på vei til jobb, men vi fortsetter å unne oss noen av de tingene som virkelig gir oss glede i hverdagen, sånn som kaffebønner fra byens (eller verdens) beste barista. 

GI: Vi fortsetter å gi 10% av inntekten vår. For oss er det viktig å holde på dette også i perioder med usikkerhet. 

DRØMME: Vi sparer til lommepenger til årets sommerferie i Lofoten, og vi håper virkelig at den blir noe av. Ellers har vi også sagt til oss selv at vi skal investere spesifikt i forholdet og ekteskapet vårt, så vi setter av penger til det. Det trengs spesielt i denne perioden når vi må sjonglere hjemmekontor, hjemmeskole, hjemmebarnehage og ta samarbeid og planlegging til nye høyder! 

SIKRE: Så til det siste kakestykket, sikre. Noe av det jeg er aller mest glad for at vi prioriterte i vår egen økonomi i fjor er å bygge en buffer på 150.000, som tilsvarer tre måneders levekostnader for oss. Vi vet ikke hva som skjer framover, men vi vet at vi er rustet til å tåle en god del med disse pengene på konto. 

Hvis du ikke har buffer anbefaler jeg deg å gjøre alt du kan for å spare opp penger på konto, så du kan bygge økonomiske muskler til å tåle det som måtte komme. Helt konkret anbefaler jeg deg å gå gjennom alt du har av levekostnader for å finne ut hvor du kan kutte, og det samme med lommepengene dine. 

Jeg pleier å si at du først bør bygge en krisebuffer på 10.000 kroner, så betale ned dyr gjeld og så bygge superbuffer, før du betaler ned ekstra på boliglånet og investerer i aksjefond. 

Fordi vi har betalt ned dyr gjeld, bygd buffer og betalt ned boliglånet til under 60% av boligverdien velger vi å investere hele sikre-kakestykket i aksjefond. Og JA, vi fortsetter å gjøre det selv om markedene går ned og børsene raser. Vi selger heller ingenting, fordi vi har en langsiktig strategi og et langt tidsperspektiv for disse pengene. Tvert i mot har vi de to siste lønningene valgt å putte litt mer penger inn i aksjefond, fordi vi nå får fondsandeler til veldig lave priser. 

Men stikkordet er altså langsiktighet. 

Vi sparte en halv million kroner i 2019

Mannen min og jeg sparte en halv million kroner i år.

Helt sant.

Hadde du spurt meg i starten av året eller til og med i sommer hadde jeg ikke trodd at dette skulle være mulig.

Vanligvis setter vi av rundt 20% av vår inntekt hver eneste måned til sparing. Det tilsvarer rundt 200.000 på et år. Det vil si at vi har en litt over gjennomsnittlig inntekt, i tillegg til at vi har noe leieinntekt.

Men hva skjedde i år egentlig? Vi bestemte oss for å ta ordentlig grep. Og vi fant på et nytt ord: geriljasparing.

La meg ta deg med tilbake til starten av året hvor vi satte oss noen konkrete mål. Det startet med den jevne sparingen.

I min egen budsjettmodell, kakemodellen, er to av kakestykkene dedikert til dette: drømme og sikre. Drømme-sparing er konkrete mål du har, gjerne drømmer som ligger litt frem i tid. Sikre handler om å sikre økonomien din for framtiden. Det handler om å først betale ned dyr gjeld, så bygge en buffer og deretter spare langsiktig, til for eksempel bolig eller pensjon.

Vår sikre-sparing i 2019 skulle gå ut på å betale ned ekstra på dyr gjeld og bygge en buffer. I starten av året sa vi at vi skulle betale ned 130.000 ekstra på billån og bygge en buffer på 100.000.

Vår dyre gjeld bestod av to billån. Vi hadde kjøpt en el-bil tilbake i 2015 hvor vi tok opp et lite lån, som ved inngangen til året var på rundt 60.000. Da vi skulle bli trebarnsforeldre sommeren 2018 fant vi ut at vi måtte ha en større bil, og da tok vi opp et nytt lån på rundt 260.000.

I starten av året 2019 hadde vi en liten buffer, men for å symbolisere for oss selv at dette skulle bli året vi betalte ned gjeld bestemte vi oss 2. januar for å bruke bufferen til å betale ned det første billånet på 60.000.

Nedbetalt gjeld frigjør umiddelbart penger du har vært vant til å betale inn i lånet, slik at levekostnadene reduseres. I stedet for å øke forbruket tilsvarende kan du nå bruke disse pengene på å betale ned mer gjeld, og da begynner snøballen å rulle.

Jeg har stor tro på den jevne sparingen og blir motivert av det, mens mannen min blir mest motivert av å sette seg mer hårete mål. På et tidspunkt denne våren sa han: «Hva om vi hadde klart å spare en halv million i 2019?»

For å gjøre en lang historie kort: Vi opprettet en ny spareplan vi kalte geriljasparing, og det handlet for oss om å ta i bruk alle midler vi hadde for hånden.

Dette var det vi gjorde:

  • Sparte alle ekstra inntekter vi fikk i løpet av høsten, det vi fikk igjen på skatten, det vi jobbet ekstra og halv skatt-lønna i desember.
  • Solgte den første bilen.
  • Kuttet forbruket i desember (før jul) med 9.000 kroner.
  • Solgte den andre bilen fordi vi fant ut at den egentlig var for dyr for vårt bruk, og at det vil lønne seg mye mer for oss å kjøpe en veldig billig bil til hverdagsbruk og heller leie bil til lengre turer.

Sammen med den jevne sparingen i løpet av året endte vi ved utgangen av 2019 med å ha betalt ned begge billånene, fylt opp bufferen og spart penger i aksjefond. Til sammen 505.500 kroner.

Alle detaljer får du i første episode av min podkast. Glemte jeg å si at jeg lanserer podkast i dag??? Sjekk ut Forbrukerpodden her!

TAKK for at du leser bloggen min og at du har fulgt meg i 2019. Jeg gleder meg til å koble med deg i 2020. Følg meg gjerne på @forbrukerfrue på Instagram, abonner på bloggen og podkasten, send meg en melding eller ti med kommentarer, innspill og spørsmål.

GODT NYTT ÅR!

La oss snakke litt om julegaver

Det er på tide å ta tilbake gleden ved å gi. Ta bort alt stresset og presset.

I år skal vi bruke 13.320 kroner i snitt på julekosen, skrev DNB Nyheter litt tidligere denne måneden. Den største delen av summen går til gavene.

Vi nordmenn skal bruke tusen kroner mer enn i fjor, og i fjor brukte vi over tusen kroner mer enn året før der igjen.

Midt i dette regnestykket står du og jeg og lurer på hvor stort innhugg denne jula kommer til å gjøre i vår lommebok. I tillegg spør vi oss selv hva vi skal kjøpe til de som egentlig har alt de trenger.

Det å gi skal være noe vi gleder oss til og noe vi gleder oss over, ikke noe som skaper stress og bekymring.

Det aller beste tipset er å bestemme deg nå for hvor mye du skal bruke på julegaver i år. Kall det et budsjett om du vil.

Og her er greia: Det er DU som vet hvor mye du og din familie har råd til å bruke på gaver.

Jeg er fan av å sette av et fast beløp hver eneste måned til feiring og gaver. I år går hele dette budsjettet for november og desember til julefeiring. I tillegg har jeg spart noen tusenlapper ekstra de siste månedene.

Jeg kommer ikke til å handle en eneste gave på kreditt, og jeg kommer til å holde meg til det budsjettet jeg har satt opp.

Det er du som kjenner din økonomiske situasjon og som er den beste til å sette opp ditt budsjett.

Når du bestemmer deg for hva du skal bruke på gaver og hvem du skal gi til kan du enkelt regne ut hvor mye det blir per gave. Ble det mindre enn du trodde? Mer?

Summen vi bruker per julegave blir fort en vane, og det er vanligere at summen øker enn at den går ned fra et år til et annet.

Men hva hvis du har gjort noen andre prioriteringer dette året som gjør at du ikke har råd til å bruke så mye som tidligere på gaver? Eller du har funnet ut at du egentlig har brukt for mye tidligere år?

Kan du likevel finne en glede ved å gi?

Mange familier har funnet sine egne løsninger på julegavene. Jeg hørte nylig om en familie som gir hverandre en «familiefestival» i julegave, de setter av tid og penger til en helg i løpet av det neste året hvor alle møtes for felles aktiviteter og hygge. Hvor koselig hørtes ikke det ut!

En annen familie jeg snakket med gir bare til barna i familien og har blitt enige om å kun bruke noen hundrelapper til hver. En tredje familie kjøper kun brukte gaver til hverandre.

Spør de du skal gi gaver til hva de blir aller mest glad for å få. Kanskje blir du overrasket!

Uansett hvilken løsning dere velger å gå for er det viktigste at du føler deg fri til å gjøre dine prioriteringer innenfor disse rammene.

Lov meg at du ikke tar valg i desember for å møte noen andre sine forventninger eller fordi du tror du må. Lov meg at du også tenker på hvordan din januar skal se ut, og at det ikke er å være tom på konto.

Sammenligning stjeler gleden

Hva skjer med at du egentlig er fornøyd med ditt eget liv og de valgene du tar helt til noen andre dukker opp i feeden din?

Dette har jeg tenkt så mye på i det siste at det bare måtte ende opp som en bloggpost.

Jeg har opplevd det så mange ganger i mitt eget liv at jeg har mista tellinga fullstendig.
Ta for eksempel fem og et halvt år siden, da flytta vi inn i nytt hus. Vi bor i et sameie med fire eneboliger tett i tett, helt identiske hus. Iallfall fra utsida.

Vi var helt fra oss av glede og takknemlighet over å kunne kjøpe oss et hus, mye tidligere enn vi hadde sett for oss. Vi, som på den tiden var en familie på tre, hadde fått mulighet til å etablere oss i et område vi hadde drømt om. Og vi kunne ikke vært mer fornøyd med å få alt ferdig og tingene våre på plass.

Helt til jeg kikket inn i naboen sitt hus. Wow. De hadde valgt mye mer tidsriktige farger, gjort flere oppgraderinger og fått mer eksklusive materialer enn oss. Ja, for vi hadde for det første ikke hatt noe som helst å gå på på lånet, og ikke var jeg så veldig oppdatert på boligtrender heller.

Det tok ikke lang tid før jeg var misfornøyd med sånn vi hadde det.

Sammenligning stjeler gleden.

Så mye unødvendig energi jeg har brukt på å sammenligne meg med andre. Og i de verste tilfellene har jeg endt opp med å bruke mer penger enn jeg egentlig hadde tenkt bare fordi jeg følte jeg måtte leve opp til en eller annen standard.

En av de klokeste tingene jeg har hørt noen si om penger er at vi ofte kjøper ting vi ikke trenger for å imponere folk vi ikke kjenner.
Det betyr så lite i den store sammenhengen hva alle andre gjør.

Det som betyr noe er hvordan du ønsker og velger å leve ditt liv!

Har du for eksempel lagt ut på en reise for å betale ned gjeld kommer det til å koste deg underveis. Du kommer til å måtte gjøre noen prioriteringer som betyr at du ikke kan bruke penger på alt mulig annet.

På samme måte hvis du har lyst til å spare penger til noe du drømmer om å oppnå på litt lengre sikt. Da kan du ikke samtidig kjøpe alt du får lyst på her og nå.

Poenget er at du må være deg og gjøre dine valg. Og så vil jeg oppmuntre deg til å stå for den du er og det du velger, uansett hva alle andre gjør.

Det er verdens beste oppskrift på å få gleden tilbake!

Rentene øker – hva kan du gjøre?

Etter at sentralbanken satte opp styringsrenta i september har flere banker fulgt etter med å øke rentene.

Om du blir stressa av sånne nyheter forstår jeg deg godt. Økte renter betyr økte utgifter om du har lån, og det er sjelden eller aldri en positiv ting.

Men før du mister nattesøvnen: Det er faktisk en del enkle grep du kan ta for å lette situasjonen din!

  1. Ring banken!
    Om du følger med på andre økonomiblogger, er med i økonominettverk på Facebook eller av og til dumper borti økonominyhetene i avisa har du nok fått med deg at alle snakker om det samme om dagen: Ring banken for å forhandle om renta di.

Men hva skal du egentlig si og hvorfor skal banken si ja til å gi deg lavere rente?

Nøkkelen er kunnskap.

Det beste du som forbruker kan gjøre er å skaffe deg kunnskap.

Aller først må du vite hvilken rente du har på lånet ditt i dag, og da er det den effektive renta som gjelder, fordi den tar med alle gebyr og andre kostnader. Dette finner du enkelt i nettbanken din.

Når du vet hvilke betingelser du har i dag er du klar for å sjekke hvor du kan få bedre betingelser. Poenget med dette er å skaffe deg et reelt alternativ så du kan utfordre banken din.

Jeg anbefaler alltid å sjekke Finansportalen, som er Forbrukerrådets portal for sammenligning av boliglån.

Her legger du enkelt inn dine opplysninger og får opp dine beste tilbud, med bankene med lavest rente øverst. Med utgangspunkt i denne kunnskapen anbefaler jeg å ringe kontaktpersonen din i banken.

Den samtalen kan foregå noe sånt som dette: «Hei, jeg har sjekket renter på Finansportalen og ser at jeg kan få x% rente på lånet mitt hos bank Y. Jeg ønsker gjerne å fortsette mitt kundeforhold hos dere og lurer derfor på om du kan tilby meg samme rente.»

Bilde: Dette er meg som feirer når du har ringt banken!

Mest sannsynlig sier banken ja. Men om de ikke skulle si ja er poenget at du faktisk kan bytte bank.

Flere har også gode rentebetingelser gjennom fagforeninger og lignende, så jeg anbefaler også å skaffe deg en oversikt over dette så du vet hvor du kan få aller best betingelser.

  1. Ta kontroll på økonomien din
    Men hva hvis banken sier nei eller du ikke finner andre alternativ som er bedre enn den renta du har i dag?

Hvis det er utfordrende for deg å møte økte rentekostnader vil jeg anbefale å ta en full gjennomgang av økonomien din.

Litt mindre sexy enn #ringbanken, men ikke mindre viktig.

Start med å få oversikt over alle levekostnader. Hvor mye betaler du på strøm, forsikringer, mat? Har du abonnement på tjenester du strengt tatt kan klare det uten? Mange kan gjøre noen enkle grep her som vil spare deg for flere tusen i måneden.

Neste spørsmål er hvor mye du bruker på å «nyte livet», som kaffe, takeaway og shopping. Begynn å stille deg spørsmålet hva av dette som gir deg glede? Det kan være mye penger å spare på å finne svaret på det!

Velg det som gir glede og kutt forbruket på alt annet.

Aksjesparing eller nedbetaling av boliglån?

Innboksen på Instagram har gått varm de siste dagene. Det mange spør om er anbefalingen min om å betale ned egen bolig til rundt 60 % av boligens verdi og deretter begynne å spare i aksjefond.

Kanskje er du er en av dem som lurer på hva dette betyr. Skal du slutte å betale ned på lånet for å spare i aksjer i stedet? Er ikke aksjer veldig risikabelt og nedbetaling av lån risikofritt?

Og for å snu spørsmålet: Bør du vente til boligen er nedbetalt til 60% før du investerer i aksjefond?

Sekstiprosenten
Greia med å anbefale å betale ned lånet til 60% er at det gir deg større fleksibilitet.

Dersom du skulle trenge avdragsfrihet har banken mulighet til å gi deg det, og hvis du for eksempel planlegger oppgradering av boligen er det lettere å refinansiere lånet.

Så før du har betalt ned lånet til under 60% av boligverdien trenger du egentlig ikke tenke på aksjesparing.

Men når den er i boks, hva gjør du da?

Få mest igjen for pengene dine
La meg forenkle det veldig for deg: Du ønsker å putte penger der du får mest igjen for dem.

Tenk deg at du har 100.000 kroner og følgende alternativer:

  1. Betale avdrag på boliglån med 3% effektiv rente.
  2. Investere pengene i aksjefond med historisk avkastning på 7%.

Tror du på tallene i alternativene er det klart mest lønnsomt å investere i aksjefond fordi sju prosent er mer enn tre prosent. Du kan velge om de hundre tusen skal bli til rundt 180.000 eller 390.000 (i løpende kroner før skatt) etter tjue år.

Men! Alternativ to kan ikke garantere at du får sju prosent igjen, og det er mer risiko med å velge dette alternativet. Det er nettopp denne du må forstå mer av for å kunne tørre å velge det.

Den som intet våger, intet vinner
La meg skrive det svart på hvitt: Aksjesparing er risiko. Investerer du i aksjer i dag kan for eksempel følgende skje med dem i morgen:

  • De faller i verdi fordi selskapet du har investert i leverer dårligere resultater enn forventet.
  • De faller i verdi fordi oljeprisen faller.
  • De faller i verdi fordi den amerikanske presidenten truer med å innføre toll på kinesiske varer.

Men er risiko nødvendigvis farlig?

Risiko kan være farlig når du putter penger i å pusse opp en leilighet for å selge den 3-6 måneder senere. En brå endring i boligmarkedet på grunn av politiske endringer eller svingninger i prisene og du har tapt penger der du trodde du skulle tjene.

Risiko kan være farlig når du putter penger i aksjer og forventer avkastning etter ett år.

Risiko kan være farlig når du satser alle sparepengene dine på aksjer i ett selskap.

Det er derfor de fleste økonomer snakker veldig varmt om å investere i aksjefond. Poenget er da at du putter pengene inn i flere selskaper samtidig, og det er med på å spre risikoen. Når du i tillegg velger et indeksfond betyr det at det ikke er noen som sitter og forvalter fondet aktivt, og kostnadene er derfor lave.

Les om alle typer plassering av penger her.

Over tid viser det seg at penger i aksjefond gir deg mer igjen enn penger i banken. Stikkordet er tid. Du er nødt til å tenke langsiktig om disse pengene, minst fem til ti år.

Lager du i tillegg en månedlig spareavtale reduserer du risikoen fordi du putter inn penger på ulike tidspunkt: Når markedet går ned er fondsandelene du kjøper billigere og da får du flere andeler for pengene. Når markedet går opp øker verdien av de andelene du har.
Vinn-vinn.

Avdragsfrihet for å investere i aksjefond?
Hvis du er komfortabel med risiko og vet at du ikke kommer til å få panikk i de periodene markedet går dårlig kan det lønne seg for deg å satse alle pengene i aksjefond.

Du kan dra det så langt som å be om avdragsfrihet i hele lånets levetid for å heller investere i aksjefond. Men du er nødt til å være disiplinert og faktisk investere de pengene du ikke betaler i avdrag i aksjefondet hver eneste måned, du må ha et langsiktig perspektiv på pengene og tørre å se at markedet går ned uten at du selger deg ut.

Klarer du det, kan det være store gevinster å hente.

Til syvende og sist står dette spørsmålet igjen: Hvor mye risiko er du komfortabel med å ta?