Bli rik med budsjett

Warren Buffett, en av verdens mest kjente investorer, ble 90 år for et par uker siden, og da dukka han opp i feeden min på Instagram. Snakk om inspirerende person, som ikke bare er den sjuende rikeste i verden, men som også har tenkt å gi bort 99% av formuen sin. 

Formuen hans er på 79 billion us dollars, nesten 700 milliarder kroner. Hvis du har tenkt å bli rik kan du lese videre, for her snakker vi STORE summer. 

Du har kanskje skjønt allerede at mr. Warren Buffett er en stor fan av budsjett. Han er faktisk så stor fan av det at det utgjør mye av kjernen i hans suksesshistorie. 

Og her er greia: For å bli rik er det to ting som gjelder. Du følger et jevnt og bærekraftig budsjett over tid, som betyr at du aldri bruker mer enn du har, og du sørger for å sette av noen av disse pengene til investering over laaaang tid. Så enkelt. Og likevel så vanskelig. 

Ikke det tekniske, nei, du vil bli overrasket over hvor lett det er å sette opp et budsjett du kan leve etter. Du kan ta en penn og skrive et budsjett på et papir, lage et notat på mobilen, legge inn tall i et Excel-ark eller bruke en app om du vil. Jeg skal komme tilbake til hva jeg anbefaler, nemlig det jeg mener gjør det enklest for deg å komme i gang og det som gjør det enklest for deg å følge opp. 

Men det er så viktig at du forstår dette: Det å ha et budsjett handler så veldig lite om teknisk oppsett. Det handler først og fremst om en tankegang, det handler om vaner, det handler om følelser. Og apropos det å bli rik: La meg bare slå fast en gang for alle at det ikke er begrenset av hvor mye du får inn på konto hver måned. Du trenger ikke tjene mest for å få til å bygge mest over tid. Faktisk er det ganske mange som tjener mye, og gjerne de som får økt lønn over tid, som tillater seg å bygge opp en livsstil som blir dyrere i takt med at lønna øker. Det kalles gjerne livsstilsinflasjon. 

Så har du de som faktisk bruker MER enn de tjener, og du kunne aldri gjetta at alle de fine tingene ikke er spart opp til og kjøpt for tjente penger, men de er kjøpt på kreditt. De som havner på Luksusfellen har åpenbart tatt noen dårlige økonomiske valg, men det finnes så utrolig mange flere som lever over evne enn det du kanskje er klar over. Det som ser ut som en rik livsstil i dag kan dessverre ende i en lutfattig pensjonstilværelse. 

Hvis du drømmer om å kunne leve et liv uten økonomiske bekymringer, og med friheten til å kunne velge å bruke penger på det du vil, er det en annen vei som kommer til å gi deg et rikere, mer meningsfullt og rett og slett lykkeligere liv. 

Det handler om å etablere de gode økonomiske vanene. Unngå dyr gjeld. Invester jevnt over tid. Sett opp og hold deg til et budsjett. 

Så hvor starter du når du skal lage ditt første budsjett? 

Helt enkelt forklart trenger du å vite hvor mye som kommer inn på konto og hvor mye som går ut. Start der. Skriv ned alle inntektene dine først, og regn ut summen av dem. 

Så går du videre til utgiftene. Det enkleste og beste er å gå inn i nettbanken og se på kontoutskriftene for de siste månedene, aller helst de 12 siste månedene. Der finner du fasiten på hvor mye det har kostet å være deg det siste året. Start med å se etter alle levekostnader. Dette er summen av alle boligutgifter, inkludert det du betaler i leie eller renter og avdrag på boliglån, det du har betalt i strøm og annet relatert til bolig, som eiendomsskatt og kommunale avgifter, mat, og transportkostnader, inkludert renter og avdrag på billån hvis du har det. Disse tingene utgjør noe av de mest basic behovene vi må dekke og må prioriteres først inn i ethvert budsjett. Mat på bordet, tak over hodet, lys og varme og det å kunne komme seg fra A til B. Hvis du har lav inntekt er dette det du må prioritere foran alt annet. 

Videre summerer du alle utgifter til barnehage og SFO, Lånekassen, forsikringer, eventuelle renter og avdrag på forbrukslån, kredittkortgjeld eller private lån. Så ser du etter helseutgifter, som lege og tannlege, klær og utstyr, faste fritidsaktiviteter, interiør og abonnement på for eksempel treningsstudio eller strømmetjenester. 

Der har du summen din. Så mye koster det deg å leve. 

Mest sannsynlig har du brukt penger på mye mer enn dette. Det neste steget er å summere alle NYTE-utgiftene du har hatt. Jeg synes det er enklest å dele disse utgiftene i to: hvor mye har du brukt på feiring og gaver, som inkluderer alt fra vennemiddager, restaurantbesøk, bursdagsgaver og julefeiring,  og hvor mye har du brukt av lommepenger, som inkluderer take away-kaffe, shopping og egenpleie og annet du har kjøpt til deg selv. 

Når du har funnet summen av alle utgiftene til LEVE og NYTE, har du fått oversikt over forbruket ditt. 

Mitt budsjett har tre store poster til som handler om sparing og investering: GI, DRØMME og SIKRE. 

GI: En av de tingene jeg liker aller best å bruke penger på er å gi til andre. Forskning sier at vi blir lykkeligere av å gi, og det er SÅ sant i mitt liv. Hvordan gjør vi dette i praksis? Jo, vi har noen organisasjoner som vi tror på og som vi støtter med faste beløp hver måned. I tillegg har vi en egen konto hvor vi overfører en fast sum. Den kontoen har vi kalt «gjøre verden litt bedre», og med disse pengene har vi fått lov å være med og oppmuntre folk rundt oss som har vært i krevende situasjoner. Hvis du ikke har hørt episoden «Slik blir du rik og lykkelig», hvor jeg snakket med Siri Abrahamsen, anbefaler jeg at du laster ned den etter at du har hørt ferdig denne! 

DRØMME: Neste del av budsjettet er drømme, og her kommer de konkrete sparemålene inn. Drømmesparing kan være sparing til en lengre reise, til ulønnet permisjon, til ny bolig, en oppgradering av den boligen du allerede har eller noe annet som gir deg sommerfugler i magen! 

Så til slutt: SIKRE handler om den langsiktige sparingen. Det kan for eksempel handle om pensjonssparing, ja, men før du begynner å sette av fast i måneden til pensjon er det viktig at du har tatt en del andre grep i økonomien din først: Har du null kroner på sparekonto trenger du å sikre økonomien din med en buffer. Buffer er penger på konto som skal redde deg fra å måtte bruke kredittkortet når det oppstår noe du ikke hadde planlagt for. Hvis du sparer opp 10.000 kroner på det jeg kaller en krisebuffer er du sikret mot det aller meste av små uforutsette ting. 

Neste steg er å prioritere nedbetaling av dyr gjeld. Har du kredittkortgjeld, forbrukslån eller billån bør du prioritere å sette av så mye du kan til å få det betalt ned. På grunn av de høye rentene er det viktig at du får betalt ned denne gjelden så fort som mulig.

Når du har bygd krisebufferen og betalt ned den dyre gjelda trenger du å bygge en superbuffer. Mange mener at én til to månedslønner er nok, mens jeg har valgt å spare opp tre måneders levekostnader i min superbuffer. Superbuffer er de økonomiske musklene som skal hjelpe oss å tåle alt som måtte komme av uforutsette utgifter.  

Når bufferen er på plass kan du virkelig begynne å ta grep som gjør at formuen din vil vokse. Betale ned boliglån og investere i aksjemarkedet. Jeg nevnte i sted at i budsjettet mitt er det vi betaler i avdrag på boliglånet en del av levekostnadene. 

Nedbetaling av boliglån er i aller høyeste grad sparing, det er sparing helt uten risiko, og formuen din øker med det du betaler i avdrag og det boligen din stiger i verdi.

Det du betaler i avdrag på boliglånet er likevel en del av de faste månedlige utgiftene, og derfor mener jeg det er gode grunner til å regne det du betaler i avdrag som en levekostnad.

Når du har summert opp de ulike postene i budsjettet kan du regne ut hvor mye hver av disse utgjør i prosent av inntekten din. Det gjør det lett å sammenligne ulike poster, og det gir deg et bilde på prioriteringene dine. 

Neste steg er å bestemme deg for hvor mye du ØNSKER å bruke på de ulike postene. Hvilke levekostnader kan du kutte, og hvor mye av NYTE er sløsing som du ikke egentlig ønsker å bruke penger på? Ønsker du å sette av penger til å gi til noe konkret? Trenger du å begynne å spare opp en buffer eller betale ned mer på lån? Er du klar for å begynne å investere langsiktig i aksjefond? Vil du spare til en drøm? 

Sett deg et mål for hver eneste post i budsjettet ditt. Tenk gjennom hvor mye du ønsker å spare og investere, og hva du er motivert til å kutte ned på av forbruk. Det er på dette punktet det kommer til å bli veldig tydelig for deg at det er en sammenheng mellom hvor mye du bruker i dag og hvor mye du klarer å sette av til å sikre økonomien din framover. La meg ta et konkret eksempel: Hvis du har en krisebuffer på 10.000 kroner i dag og ønsker å spare opp en superbuffer på 50.000, må du spare 40.000 til. Setter du av 5.000 ekstra i måneden til buffer har du nådd målet ditt på åtte måneder. For å nå målet med jevn månedlig sparing må du kutte utgiftene dine tilsvarende med 5.000 i måneden. Klarer du det har du blitt vant med å bruke 5.000 mindre i måneden, og etter de åtte månedene kan dette beløpet brukes til å betale ned ekstra på boliglånet eller investeres i aksjefond. Så enkelt – og så vanskelig – er det. Sparer du 5.000 i måneden i aksjefond med en avkastning på 4 % de neste 30 årene vil beløpet vokse til over 3 millioner før skatt og uten å ta hensyn til inflasjon. Bare fordi du bestemte deg for å få oversikt og sette opp et budsjett. 

Men kutte 5.000 i forbruket i måneden, det høres kanskje veldig dramatisk ut? 

Sjekk først hvilke faste utgifter du kan spare på, som rente på boliglån, strøm, forsikringer og abonnement du ikke trenger. Mange av dere har sjekka renta og utfordra banken og har spart flere tusen i måneden bare der. 

Det neste er mat, hvor mye tror du du kan spare på å planlegge litt mer, lage maten fra bunnen og bruke opp alt du kjøper? 

Sett deg et konkret mål, som gjerne er litt ambisiøst. Det gjør at du må være kreativ og blir tvunget til å tenke litt nytt. Her kan det være nyttig å bruke SIFO-budsjettet som utgangspunkt. Google SIFOs referansebudsjett, så kommer du til en kalkulator hvor du kan legge inn dine opplysninger og få en referanse på hvor mye det er vanlig å bruke på for eksempel mat og andre dagligvarer. 

Klær og utstyr er typisk en annen post det kan være mye å spare på. 

Jeg har også veldig tro på å sette en konkret sum på feiring, gaver og lommepenger. Jeg synes det er vanskelig å gi noen fasit på hvor mye du skal sette av til dette, men du kan prøve å regne på det. Hvor mange store feiringer har dere i familien? Hvor mange bursdager går barna i i løpet av et år, og hvor mye kjøper dere gaver for til bursdager og til jul? Og så dine egne lommepenger. Hvilke ting er det som gir deg mest glede? Hvor ofte ønsker du å kunne kjøpe det? 

Hvis dette er en post du har brukt veldig mye på kan det være smart å sette en ganske så lav sum for å virkelig vise for deg selv at du ønsker å ta gode valg for økonomien din. Det kommer til å føles begrensende til å begynne med hvis du er vant til å bruke mer, men det er en så utrolig god øvelse i å finne ut hva som faktisk gir deg glede! 

Alle delene av budsjettet skal i neste steg bli til kontoer i nettbanken din, og det er dette jeg kaller kontofest! Lag deg så mange kontoer at du ikke trenger noe annet verktøy for å følge opp økonomien din. Tenk deg at kontoene var konvolutter hvor du skulle putte kontanter hver eneste måned, og som var øremerka til ulike formål. 

Målene dine for hva du skal bruke på alle postene i budsjettet skal nemlig bli til faste overføringer du gjør den dagen du får lønn. Lønningsdag betyr fest i nettbanken din når alle pengene fordeles til de formålene du har bestemt. Og alt skjer automatisk med faste trekk, så du kan kose deg med å vite at pengene blir tilgjengelige for deg der du har bestemt at de skal brukes. Har du for eksempel sagt at du skal bruke 6.000 kroner i måneden på mat, setter du opp en fast overføring til mat-kontoen den dagen du får lønn. Ønsker du å vite hvor mye du har å bruke hver uke deler du beløpet på cirka fire. 

La meg dele med deg hvilke kontoer jeg har som er knyttet opp mot de ulike postene i budsjettet, og hvordan jeg gjør overføringene helt konkret. 

Lønnskontoen min har jeg gjort om til en masterkonto som kun fordeler pengene videre, og jeg har ikke kort til denne kontoen. La oss si du får lønn den 20. hver måned. Da er det smart at din økonomiske måned varer fra den 20. i en måned til den 20. i neste måned, og at du tilpasser alle utbetalinger i forhold til dette. Hvis inntekten din varierer veldig, er det litt mer krevende å sette opp et jevnt budsjett, men det er ikke mindre viktig! Finn ut hvilke faste utgifter du er nødt til å dekke, og om lønna di når den er på det laveste dekker disse. De månedene du tjener mer kan du sette av mer til sparing, og du kan gi deg selv mer i lommepenger. Er du ekstra smart prøver du å jevne ut inntektene dine med å spare litt ekstra de månedene du tjener mer, så har du mer å gå på til de månedene du tjener mindre. 

Ok, her er kontoene til forbruk og sparing: 

LEVE: 

Matkonto, med eget kort

Regningskonto: sørg for at alt går på avtalegiro eller e-faktura. 

Strøm

Kommunale avgifter

Helseutgifter, som lege, tannlege etc. 

Klær og utstyr

Interiør

Transport. Sett av både til de månedlige utgiftene til bil og kollektivtransport, og til service og vedlikehold. 

I tillegg en liten «jeg rota det til»-konto hvor det står noen få tusen. 

NYTE:

Lommepenger, med eget kort

Feiring og gaver. I tillegg til å ha en egen konto for det, kan det være smart å lage deg noen litt større konvolutter, som for eksempel sparing til julefeiring. Helt praktisk kan du opprette en spareplan i en app og legge inn en fast månedlig overføring til denne planen, så vet du at du har planlagt for disse begivenhetene. Det er dette som kalles sinking funds på engelsk. 

Har du begrensninger på antall brukskontoer du kan opprette i din nettbank ville jeg prioritert 1) masterkonto uten kort, 2) mat med kort, 3) regningskonto som inkluderer kommunale avgifter og transport, 4) en egen konto for strøm, 5) en nyte-konto med kort som dekker både feiring og gaver og lommepenger, og en 6) felles for og alt av helse, klær, utstyr og interiør, det vil si seks kontoer totalt. 

GI:

Gjøre verden litt bedre

DRØMME:

Egne sparekontoer eller spareplaner med navn på den konkrete drømmen. 

SIKRE:

Bufferkonto, som er en plasseringskonto jeg kan bruke fra når noe uforutsett skjer, og som jeg fyller opp igjen til den har tre måneders levekostnader.

Aksjesparekonto, med faste månedlige trekk til den mest langsiktige sparingen. 

Så hvordan følger du opp alt dette i praksis? 

Jeg har et Excel-ark som er malen for å sette opp budsjettet første gang. Etter det følger jeg opp saldo på kontoene mine jevnlig, og minst en gang i uka, for å vite hvordan jeg ligger an. I det daglige bruker jeg lommepenge-kortet til alt av innkjøp som ikke er mat, og overfører fra de andre kontoene alt etter hva jeg skal kjøpe. Skal jeg for eksempel kjøpe en ny plante overfører jeg beløpet fra interiør-kontoen. 

Jeg oppdaterer Excel-arket kun ved endringer i inntekter eller utgifter, og jeg fører ikke regnskap over hva jeg har brukt. Jeg bare sørger for at jeg får satt av penger til å gi, drømme og sikre, og så passer jeg på å aldri gå i null på brukskontoene. Med denne enkle oppskriften kan du faktisk bli rik. Over tid. Warren Buffett har sagt: Good things take time, and everyone has to start somewhere. 

Start med budsjett i dag, og gå en lys framtid i møte. 

Slik sparer du penger på mat

Vi kom til et punkt hvor vi var lei av å føle at pengene bare fløy ut, og vi bestemte oss for å ta kontroll.

Det første vi gjorde for å få oversikt var å samle på alle kvitteringene i løpet av en måned. Da måneden var over la vi dem fysisk foran oss på kjøkkenbenken.

Den gjennomgangen ga oss utrolig viktig innsikt, og vi bestemte oss for noen grep. I denne e-boken deler jeg mine aller beste tips slik at du også kan spare penger på mat! Du får:

  • Lære vanene som gjør at du kan spare flere tusen i året
  • Fire ukemenyer med oppskrifter og handlelister 
  • Oppskriften på et fantastisk godt brød til 4 kroner
  • En liten bonus: Full handleliste for fire ukeshandler i vår familie

Skal vi spare eller bruke penger etter korona?

De siste økonomiske prognosene fra IMF anslår at norsk økonomi skal gå på sin verste smell siden krigen. Hva med vår egen økonomi? Jeg tror på en bærekraftig privatøkonomi, også etter korona. 

Arbeidsledigheten er rekordhøy, og mange må ta grep for å få endene til å møtes i den nye hverdagen. Samtidig har den største delen av befolkningen fortsatt jobb og inntekt som vanlig. Det har vært diskutert mye rundt hvordan vi kan bidra til næringslivet ved å bruke penger, og flere har påpekt at det er positivt om vi kan opprettholde en normal pengebruk for å holde hjulene i gang. 

Et lite tilbakeblikk til tiden før korona viser oss at 2019 ble året for de store overskriftene om folk som sparer. Året da det for eksempel ble brakt på bane at vi kvinner henger etter og må lære oss å spare smartere. 

Smart sparing handler om å få pengene våre til å vokse mest mulig på lang sikt. Investere. 

På veien dit handler det også om å rydde opp i egen økonomi, som å betale ned på gjeld og bygge en økonomisk buffer. 

Det har vel sjelden vært mer aktuelt å ha penger på sparekonto for å kunne møte uforutsette hendelser. Buffer er økonomiske muskler som gjør en fortvilet situasjon som oppstår litt mindre fortvilet fordi økonomi ikke blir en bekymring i tillegg. Betale ned ekstra på dyr gjeld eller på boliglånet er heller ingen dum idé i disse tider nå som renteutgiftene er redusert. 

Men hva med de som sier at vi må bruke penger for å bidra? Er det egoistisk å spare når så mange bedrifter rundt oss går konkurs og folk mister jobben?

Jeg tror på en bærekraftig privatøkonomi. En sunn økonomi hvor nøkkelen er et bevisst forhold til egne prioriteringer, krise eller ikke. 

Det handler om å være en bevisst forbruker som har kunnskap og tar valg ut fra egen livssituasjon. Det handler om å ha råd til sin egen livsstil. 

Det handler om å finne sine favoritter, de varene og tjenestene som skaper mest verdi i eget liv. De varene og tjenestene du ønsker skal bestå også etter denne krisen. 

Det handler om å gi fast til organisasjoner som gjør verden til et bedre sted eller ha for vane å se etter behov hos mennesker i ens egen verden som trenger økonomisk hjelp, ikke bare som en engangs respons i en krise når alle har fokus på det. 

Det handler om å sette av penger til å realisere drømmer i stedet for å ta opp forbrukslån for å finansiere fristende muligheter. 

Og det handler om å ta grep som sikrer egen økonomi på lang sikt gjennom å bygge buffer, betale ned gjeld og investere penger i aksjemarkedet. 

En bærekraftig privatøkonomi vil bidra til mer enn bare å holde hjulene i gang. Den har evnen til å forandre verden.

Hvordan jeg prioriterer pengene mine akkurat nå

Jeg har fått spørsmål fra flere de siste ukene om hvordan jeg sparer og hvordan jeg prioriterer pengene mine akkurat nå, og hva folk bør gjøre. 

Hvordan bør vi prioritere pengene i de usikre tidene vi er inne i? 

Flere jeg kjenner har blitt permittert, helt eller delvis. Bankene får rekordmange søknader om avdragsfrihet på boliglån. 

Ingen av oss vet hvor lenge dette kommer til å vare og hvor store konsekvenser denne situasjonen egentlig vil få. 

Felles for oss alle er at vi blir tvunget til å tenke over økonomien vår og hvordan det står til med den. Få oversikt. Ta kloke valg. Ta tak i ting. 

De av dere som har lest bloggen min tidligere eller følger meg i sosiale medier kjenner godt til min kakemodell, hvor jeg snakker om hvordan jeg fordeler inntekten min i løpet av en måned. Det største kakestykket heter LEVE og består av 60% av inntekten. De andre er på 10% hver og heter NYTE, GI, DRØMME og SIKRE. 

Hvordan ser denne kaka ut nå, og hva består de ulike kakestykkene av? Jeg vil gjerne dele mine prioriteringer med deg, og så er mitt ønske for deg at du skal få tanker om hvilke konkrete grep du kan ta i din egen økonomi. 

Inntekten vår var litt redusert nå i mars, men det er også levekostnadene. 

La oss begynne der. 

Den dagen sentralbanken satte ned renta nå i mars sendte jeg mail til banken hvor vi har boliglånet og spurte om de kunne sette ned renta vår. Etter at de hadde hatt rentemøte ble renta satt ned, og vi sparer ca 9.000 i året på nedjusteringen. 

Har du sjekket hvilke rente du kan få? Skaff deg oversikt og kunnskap. Gå inn på finansportalen.no under boliglån, så kan du sammenligne ulike banker og finne de beste rentebetingelsene. Bruk dette enten overfor din eksisterende bank, og om de ikke kan sette ned renta kan du rett og slett vurdere å bytte bank. 

Hvis du har blitt permittert kan du spørre banken om avdragsfrihet. Det samme med studielånet. Alle som betaler på studielånet sitt kan utsette betalingen inntil 36 ganger, tilsvarende tre år. Du trenger ikke å oppgi grunnen til at du ber om utsettelse. Kundene søker om betalingsutsettelse selv via Dine sider på lanekassen.no.

Neste store post er mat. Vi holder oss til budsjettet vårt på 5.000 kroner i måneden. Jeg tror kanskje vi bruker litt over budsjett i denne perioden hvor alle er hjemme og vi finner mye glede i å samles rundt bordet. Samtidig har det at vi er mye hjemme gjort oss enda bedre på å bruke opp det vi har tilgjengelig av råvarer. 

En annen stor utgift alle med barn slipper den perioden barna er hjemme er barnehage og SFO, så der har vi en reduksjon av levekostnadene iallfall denne måneden. 

Videre bruker vi veldig lite på transport. Et av grepene vi tok på tampen av fjoråret var å selge bilen vår, og nå bruker vi el-scooter, sykkel, sykkelvogn og kollektivt i hverdagen. Vi har regnet på at det lønner seg for oss å leie bil når vi trenger det i stedet for å ha en egen bil tilgjengelig hele tiden. Det ble plutselig veldig lønnsomt i en periode når vi uansett ikke får lov å bevege oss så mye rundt. 

Andre levekostnader er stort sett like som ellers. 

Oppsummert tror jeg det er mulig å spare inn en del på levekostnadene i denne perioden. Er du permittert er det klart at alt du kan spare inn på er med og letter byrden, selv om det ikke dekker hele inntektstapet. 

NYTE-budsjettet vårt sparer vi litt på fordi vi er mest hjemme og ikke stikker innom for en take away-kaffe på vei til jobb, men vi fortsetter å unne oss noen av de tingene som virkelig gir oss glede i hverdagen, sånn som kaffebønner fra byens (eller verdens) beste barista. 

GI: Vi fortsetter å gi 10% av inntekten vår. For oss er det viktig å holde på dette også i perioder med usikkerhet. 

DRØMME: Vi sparer til lommepenger til årets sommerferie i Lofoten, og vi håper virkelig at den blir noe av. Ellers har vi også sagt til oss selv at vi skal investere spesifikt i forholdet og ekteskapet vårt, så vi setter av penger til det. Det trengs spesielt i denne perioden når vi må sjonglere hjemmekontor, hjemmeskole, hjemmebarnehage og ta samarbeid og planlegging til nye høyder! 

SIKRE: Så til det siste kakestykket, sikre. Noe av det jeg er aller mest glad for at vi prioriterte i vår egen økonomi i fjor er å bygge en buffer på 150.000, som tilsvarer tre måneders levekostnader for oss. Vi vet ikke hva som skjer framover, men vi vet at vi er rustet til å tåle en god del med disse pengene på konto. 

Hvis du ikke har buffer anbefaler jeg deg å gjøre alt du kan for å spare opp penger på konto, så du kan bygge økonomiske muskler til å tåle det som måtte komme. Helt konkret anbefaler jeg deg å gå gjennom alt du har av levekostnader for å finne ut hvor du kan kutte, og det samme med lommepengene dine. 

Jeg pleier å si at du først bør bygge en krisebuffer på 10.000 kroner, så betale ned dyr gjeld og så bygge superbuffer, før du betaler ned ekstra på boliglånet og investerer i aksjefond. 

Fordi vi har betalt ned dyr gjeld, bygd buffer og betalt ned boliglånet til under 60% av boligverdien velger vi å investere hele sikre-kakestykket i aksjefond. Og JA, vi fortsetter å gjøre det selv om markedene går ned og børsene raser. Vi selger heller ingenting, fordi vi har en langsiktig strategi og et langt tidsperspektiv for disse pengene. Tvert i mot har vi de to siste lønningene valgt å putte litt mer penger inn i aksjefond, fordi vi nå får fondsandeler til veldig lave priser. 

Men stikkordet er altså langsiktighet. 

La oss snakke litt om julegaver

Det er på tide å ta tilbake gleden ved å gi. Ta bort alt stresset og presset.

I år skal vi bruke 13.320 kroner i snitt på julekosen, skrev DNB Nyheter litt tidligere denne måneden. Den største delen av summen går til gavene.

Vi nordmenn skal bruke tusen kroner mer enn i fjor, og i fjor brukte vi over tusen kroner mer enn året før der igjen.

Midt i dette regnestykket står du og jeg og lurer på hvor stort innhugg denne jula kommer til å gjøre i vår lommebok. I tillegg spør vi oss selv hva vi skal kjøpe til de som egentlig har alt de trenger.

Det å gi skal være noe vi gleder oss til og noe vi gleder oss over, ikke noe som skaper stress og bekymring.

Det aller beste tipset er å bestemme deg nå for hvor mye du skal bruke på julegaver i år. Kall det et budsjett om du vil.

Og her er greia: Det er DU som vet hvor mye du og din familie har råd til å bruke på gaver.

Jeg er fan av å sette av et fast beløp hver eneste måned til feiring og gaver. I år går hele dette budsjettet for november og desember til julefeiring. I tillegg har jeg spart noen tusenlapper ekstra de siste månedene.

Jeg kommer ikke til å handle en eneste gave på kreditt, og jeg kommer til å holde meg til det budsjettet jeg har satt opp.

Det er du som kjenner din økonomiske situasjon og som er den beste til å sette opp ditt budsjett.

Når du bestemmer deg for hva du skal bruke på gaver og hvem du skal gi til kan du enkelt regne ut hvor mye det blir per gave. Ble det mindre enn du trodde? Mer?

Summen vi bruker per julegave blir fort en vane, og det er vanligere at summen øker enn at den går ned fra et år til et annet.

Men hva hvis du har gjort noen andre prioriteringer dette året som gjør at du ikke har råd til å bruke så mye som tidligere på gaver? Eller du har funnet ut at du egentlig har brukt for mye tidligere år?

Kan du likevel finne en glede ved å gi?

Mange familier har funnet sine egne løsninger på julegavene. Jeg hørte nylig om en familie som gir hverandre en «familiefestival» i julegave, de setter av tid og penger til en helg i løpet av det neste året hvor alle møtes for felles aktiviteter og hygge. Hvor koselig hørtes ikke det ut!

En annen familie jeg snakket med gir bare til barna i familien og har blitt enige om å kun bruke noen hundrelapper til hver. En tredje familie kjøper kun brukte gaver til hverandre.

Spør de du skal gi gaver til hva de blir aller mest glad for å få. Kanskje blir du overrasket!

Uansett hvilken løsning dere velger å gå for er det viktigste at du føler deg fri til å gjøre dine prioriteringer innenfor disse rammene.

Lov meg at du ikke tar valg i desember for å møte noen andre sine forventninger eller fordi du tror du må. Lov meg at du også tenker på hvordan din januar skal se ut, og at det ikke er å være tom på konto.

Sammenligning stjeler gleden

Hva skjer med at du egentlig er fornøyd med ditt eget liv og de valgene du tar helt til noen andre dukker opp i feeden din?

Dette har jeg tenkt så mye på i det siste at det bare måtte ende opp som en bloggpost.

Jeg har opplevd det så mange ganger i mitt eget liv at jeg har mista tellinga fullstendig.
Ta for eksempel fem og et halvt år siden, da flytta vi inn i nytt hus. Vi bor i et sameie med fire eneboliger tett i tett, helt identiske hus. Iallfall fra utsida.

Vi var helt fra oss av glede og takknemlighet over å kunne kjøpe oss et hus, mye tidligere enn vi hadde sett for oss. Vi, som på den tiden var en familie på tre, hadde fått mulighet til å etablere oss i et område vi hadde drømt om. Og vi kunne ikke vært mer fornøyd med å få alt ferdig og tingene våre på plass.

Helt til jeg kikket inn i naboen sitt hus. Wow. De hadde valgt mye mer tidsriktige farger, gjort flere oppgraderinger og fått mer eksklusive materialer enn oss. Ja, for vi hadde for det første ikke hatt noe som helst å gå på på lånet, og ikke var jeg så veldig oppdatert på boligtrender heller.

Det tok ikke lang tid før jeg var misfornøyd med sånn vi hadde det.

Sammenligning stjeler gleden.

Så mye unødvendig energi jeg har brukt på å sammenligne meg med andre. Og i de verste tilfellene har jeg endt opp med å bruke mer penger enn jeg egentlig hadde tenkt bare fordi jeg følte jeg måtte leve opp til en eller annen standard.

En av de klokeste tingene jeg har hørt noen si om penger er at vi ofte kjøper ting vi ikke trenger for å imponere folk vi ikke kjenner.
Det betyr så lite i den store sammenhengen hva alle andre gjør.

Det som betyr noe er hvordan du ønsker og velger å leve ditt liv!

Har du for eksempel lagt ut på en reise for å betale ned gjeld kommer det til å koste deg underveis. Du kommer til å måtte gjøre noen prioriteringer som betyr at du ikke kan bruke penger på alt mulig annet.

På samme måte hvis du har lyst til å spare penger til noe du drømmer om å oppnå på litt lengre sikt. Da kan du ikke samtidig kjøpe alt du får lyst på her og nå.

Poenget er at du må være deg og gjøre dine valg. Og så vil jeg oppmuntre deg til å stå for den du er og det du velger, uansett hva alle andre gjør.

Det er verdens beste oppskrift på å få gleden tilbake!

Rentene øker – hva kan du gjøre?

Etter at sentralbanken satte opp styringsrenta i september har flere banker fulgt etter med å øke rentene.

Om du blir stressa av sånne nyheter forstår jeg deg godt. Økte renter betyr økte utgifter om du har lån, og det er sjelden eller aldri en positiv ting.

Men før du mister nattesøvnen: Det er faktisk en del enkle grep du kan ta for å lette situasjonen din!

  1. Ring banken!
    Om du følger med på andre økonomiblogger, er med i økonominettverk på Facebook eller av og til dumper borti økonominyhetene i avisa har du nok fått med deg at alle snakker om det samme om dagen: Ring banken for å forhandle om renta di.

Men hva skal du egentlig si og hvorfor skal banken si ja til å gi deg lavere rente?

Nøkkelen er kunnskap.

Det beste du som forbruker kan gjøre er å skaffe deg kunnskap.

Aller først må du vite hvilken rente du har på lånet ditt i dag, og da er det den effektive renta som gjelder, fordi den tar med alle gebyr og andre kostnader. Dette finner du enkelt i nettbanken din.

Når du vet hvilke betingelser du har i dag er du klar for å sjekke hvor du kan få bedre betingelser. Poenget med dette er å skaffe deg et reelt alternativ så du kan utfordre banken din.

Jeg anbefaler alltid å sjekke Finansportalen, som er Forbrukerrådets portal for sammenligning av boliglån.

Her legger du enkelt inn dine opplysninger og får opp dine beste tilbud, med bankene med lavest rente øverst. Med utgangspunkt i denne kunnskapen anbefaler jeg å ringe kontaktpersonen din i banken.

Den samtalen kan foregå noe sånt som dette: «Hei, jeg har sjekket renter på Finansportalen og ser at jeg kan få x% rente på lånet mitt hos bank Y. Jeg ønsker gjerne å fortsette mitt kundeforhold hos dere og lurer derfor på om du kan tilby meg samme rente.»

Bilde: Dette er meg som feirer når du har ringt banken!

Mest sannsynlig sier banken ja. Men om de ikke skulle si ja er poenget at du faktisk kan bytte bank.

Flere har også gode rentebetingelser gjennom fagforeninger og lignende, så jeg anbefaler også å skaffe deg en oversikt over dette så du vet hvor du kan få aller best betingelser.

  1. Ta kontroll på økonomien din
    Men hva hvis banken sier nei eller du ikke finner andre alternativ som er bedre enn den renta du har i dag?

Hvis det er utfordrende for deg å møte økte rentekostnader vil jeg anbefale å ta en full gjennomgang av økonomien din.

Litt mindre sexy enn #ringbanken, men ikke mindre viktig.

Start med å få oversikt over alle levekostnader. Hvor mye betaler du på strøm, forsikringer, mat? Har du abonnement på tjenester du strengt tatt kan klare det uten? Mange kan gjøre noen enkle grep her som vil spare deg for flere tusen i måneden.

Neste spørsmål er hvor mye du bruker på å «nyte livet», som kaffe, takeaway og shopping. Begynn å stille deg spørsmålet hva av dette som gir deg glede? Det kan være mye penger å spare på å finne svaret på det!

Velg det som gir glede og kutt forbruket på alt annet.

Aksjesparing eller nedbetaling av boliglån?

Innboksen på Instagram har gått varm de siste dagene. Det mange spør om er anbefalingen min om å betale ned egen bolig til rundt 60 % av boligens verdi og deretter begynne å spare i aksjefond.

Kanskje er du er en av dem som lurer på hva dette betyr. Skal du slutte å betale ned på lånet for å spare i aksjer i stedet? Er ikke aksjer veldig risikabelt og nedbetaling av lån risikofritt?

Og for å snu spørsmålet: Bør du vente til boligen er nedbetalt til 60% før du investerer i aksjefond?

Sekstiprosenten
Greia med å anbefale å betale ned lånet til 60% er at det gir deg større fleksibilitet.

Dersom du skulle trenge avdragsfrihet har banken mulighet til å gi deg det, og hvis du for eksempel planlegger oppgradering av boligen er det lettere å refinansiere lånet.

Så før du har betalt ned lånet til under 60% av boligverdien trenger du egentlig ikke tenke på aksjesparing.

Men når den er i boks, hva gjør du da?

Få mest igjen for pengene dine
La meg forenkle det veldig for deg: Du ønsker å putte penger der du får mest igjen for dem.

Tenk deg at du har 100.000 kroner og følgende alternativer:

  1. Betale avdrag på boliglån med 3% effektiv rente.
  2. Investere pengene i aksjefond med historisk avkastning på 7%.

Tror du på tallene i alternativene er det klart mest lønnsomt å investere i aksjefond fordi sju prosent er mer enn tre prosent. Du kan velge om de hundre tusen skal bli til rundt 180.000 eller 390.000 (i løpende kroner før skatt) etter tjue år.

Men! Alternativ to kan ikke garantere at du får sju prosent igjen, og det er mer risiko med å velge dette alternativet. Det er nettopp denne du må forstå mer av for å kunne tørre å velge det.

Den som intet våger, intet vinner
La meg skrive det svart på hvitt: Aksjesparing er risiko. Investerer du i aksjer i dag kan for eksempel følgende skje med dem i morgen:

  • De faller i verdi fordi selskapet du har investert i leverer dårligere resultater enn forventet.
  • De faller i verdi fordi oljeprisen faller.
  • De faller i verdi fordi den amerikanske presidenten truer med å innføre toll på kinesiske varer.

Men er risiko nødvendigvis farlig?

Risiko kan være farlig når du putter penger i å pusse opp en leilighet for å selge den 3-6 måneder senere. En brå endring i boligmarkedet på grunn av politiske endringer eller svingninger i prisene og du har tapt penger der du trodde du skulle tjene.

Risiko kan være farlig når du putter penger i aksjer og forventer avkastning etter ett år.

Risiko kan være farlig når du satser alle sparepengene dine på aksjer i ett selskap.

Det er derfor de fleste økonomer snakker veldig varmt om å investere i aksjefond. Poenget er da at du putter pengene inn i flere selskaper samtidig, og det er med på å spre risikoen. Når du i tillegg velger et indeksfond betyr det at det ikke er noen som sitter og forvalter fondet aktivt, og kostnadene er derfor lave.

Les om alle typer plassering av penger her.

Over tid viser det seg at penger i aksjefond gir deg mer igjen enn penger i banken. Stikkordet er tid. Du er nødt til å tenke langsiktig om disse pengene, minst fem til ti år.

Lager du i tillegg en månedlig spareavtale reduserer du risikoen fordi du putter inn penger på ulike tidspunkt: Når markedet går ned er fondsandelene du kjøper billigere og da får du flere andeler for pengene. Når markedet går opp øker verdien av de andelene du har.
Vinn-vinn.

Avdragsfrihet for å investere i aksjefond?
Hvis du er komfortabel med risiko og vet at du ikke kommer til å få panikk i de periodene markedet går dårlig kan det lønne seg for deg å satse alle pengene i aksjefond.

Du kan dra det så langt som å be om avdragsfrihet i hele lånets levetid for å heller investere i aksjefond. Men du er nødt til å være disiplinert og faktisk investere de pengene du ikke betaler i avdrag i aksjefondet hver eneste måned, du må ha et langsiktig perspektiv på pengene og tørre å se at markedet går ned uten at du selger deg ut.

Klarer du det, kan det være store gevinster å hente.

Til syvende og sist står dette spørsmålet igjen: Hvor mye risiko er du komfortabel med å ta?

Spar penger på å planlegge middager!

I samarbeid med Rebatum

Har du lyst til å spare penger på mat uten at det går utover kvaliteten på det du spiser?

Det aller viktigste du gjør er uten tvil planlegging. Jeg snakker varmt om å lage seg en ukemeny og handle inn én gang i uka.

Her skal du få et innblikk i hva som skjer bak scenen når jeg går i gang med planleggingen.

Det aller første steget er å få oversikt over det du allerede har. Sjekk kjøleskap, fryser, skap og skuffer, og du vil bli overrasket over hvor mye du har liggende som kan bli til digge middagsretter!

Sånn her så kjøleskapet ut før handling denne uka:

⁣I fryseren fant jeg dette:

Og i middagsskuffen:

Det neste jeg gjør er å tenke ut hvilke middager vi kan lage av det vi har. Vi har noen favorittretter vi ofte setter på menyen, og ellers prøver vi å variere litt fra uke til uke.

De mest åpenbare middagene ut fra inventarsjekken er:

Spaghetti bolognese! Karbonadedeigen, spaghetti og de hakkede tomatene (pluss krydder). Og gulrøtter.

Fiskekaker med poteter og gulrøtter. Setter poteter på handlelista.

Jeg har faktisk en del gulrot. I tillegg til snacks som barna elsker i matpakka kan jeg helt sikkert bruke det i flere middagsretter.

Fant brokkoli i fryseren og en halv blomkål i kjøleskapet som må spises innen et par dager.
Som småbarnsmamma kjenner jeg at kreativiteten ikke alltid er på topp, så da liker jeg å bruke noen enkle verktøy for å få inspirasjon.

Jeg finner frem appen Rebatum, som nettopp har lansert ny versjon med fokus på matsvinn og bruk av ingredienser du har hjemme!

Legger inn gulrøtter, brokkoli og blomkål sånn:

Appen inneholder oppskrifter fra mange ulike kilder, og den første som kommer opp på lista er denne:

Ser digg ut, så da blir det kyllingwok denne uken! Setter en stor pakke (1,4 kg) med kyllingfilet på handlelista, så fryser jeg ned det vi ikke trenger i porsjonspakninger.

Jeg prøver også å planlegge noe av menyen ut fra hva som er på tilbud i de butikkene jeg handler i. I Rebatum finner du tilbudsavisene fra alle de største matbutikkene.

Coop Extra har tilbud på seifilet, så da legger jeg inn dette som ingrediens og søker på oppskrifter.

Krydret fiskeburger, det hørtes godt ut. Passer perfekt ettersom vi også har hamburgerbrød i fryseren.

Sånn her blir menyen for hele uka:
Fredag: taco (hva ellers)
Lørdag: risgrøt og hjemmelaget pizza
Søndag: kyllingwok
Mandag: spaghetti bolognese
Tirsdag: pannekaker med blåbær og bacon
Onsdag: fiskekaker med gulrot og potet
Torsdag: krydret fiskeburger

Sum innkjøp av råvarer til denne menyen kom på under 400 kroner, i tillegg til det vi hadde fra før. Ganske sikker på at vi har rester igjen på slutten av uka også.

Elsker planlegging!